Airbus med nytt firemotors hydrogen konseptfly etter 2035

irbus tar et steg tilbake, utsetter lanseringen av et hydrogen konseptfly med flere år og satser for fullt videre på utviklingen av Open Fan-teknologien. Målet er at nye passasjerfly skal bli 20-30 prosent mer drivstoffeffektive enn dagens flymodeller som A320. 

Under Airbus Summit 2025, som nylig ble arrangert i Toulouse, ble det kjent at de første testflygninger av teknologien skal utføres av A380-demonstratoren mot slutten av dette tiåret.

Nytt hydrogen konseptfly

Under konferansen i Toulouse viser Airbus og SAS fram et nytt, tenkt hydrogen flykonsept drevet av fire 2-megawatt helelektriske motorer, hver drevet av et brenselcellesystem som omdanner hydrogen og oksygen til elektrisk energi.

De fire brenselcellesystemene vil bli forsynt fra to hydrogentanker. Dette konseptet vil ta form i løpet av de neste årene med tester for å modne teknologiene knyttet til framdriftssystemene samt lagring og distribusjon av hydrogen.

For utviklingen av Open Fan samarbeider Airbus med CFM International, som er et joint venture med GE Aerospace i USA og franske Safran.

Airbus har foreløpig ikke utelukket noen samarbeidspartnere og er også i samtaler med Rolls-Royce og Pratt & Whitney for å finne de beste løsningene.

Roterer med 1000 RPM

Open Fan vil med en lett vekt kunne rotere med hastigheter på rundt 1000 RPM (omdreininger per minutt) sammenlignet med opptil 3000 RPM i dagens konvensjonelle motorer, opplyser Mohamed Ali, teknologi- og driftssjef i GE Aerospace, til Financial Times.

Deler av flykroppen kan skjermes og forsterkes for å unngå skader fra propellblader. Motorer kan monteres under vingene eller bak på flykroppen.

Utsetter hydrogenfly uten tidsramme

Planene om å utvikle et 100-seters hydrogendrevet fly innen 2035 er utsatt uten at Airbus har oppgitt noen ny tidsramme for lansering.

Utviklingen av teknologier i forbindelse med hydrogendrevne framdriftsløsninger har tatt lengre tid enn forventet. Å utvikle hydrogenbaserte systemer – inkludert infrastruktur, produksjon, distribusjon og regulatoriske rammer – viser seg å kreve globalt samarbeid og store investeringer.

Selskapet har redusert budsjettet som er allokert til sitt ZEROe-program med 25 prosent og utsatt testprogrammet med hydrogen og brenselceller på A380 som testbed.

Airbus-sjef Guillaume Faury forsvarer utsettelsen og forklarer at selskapet vil unngå risikoen for å utvikle en «Concorde med hydrogen».

«Vi risikerer at en «Concorde med hydrogen» vil kunne bli en løsning som kommersielt ikke er levedyktig i stor skala», sier Guillaume Faury.

Airbus har ståltro på hydrogen

Airbus er imidlertid fast bestemt på at en kombinasjon av hydrogen og brenselceller er den beste løsningen i en avkarbonisering av luftfarten. Selskapet vil arbeide videre med planer, utvikling og testing av et hydrogendrevet passasjerfly med brenselceller.

Målet er å utvikle og teste et radikalt nytt framdriftssystem som fører til et netto nullutslipp innen 2050. 

Luftfarten står i dag for 2–3 prosent av det globale karbondioksidutslippet. For å lykkes med en avkarbonisering tas det i bruk alternative drivstoff som SAF, ny teknologi og design av nye passasjerfly.

Airbus er ikke alene. Blant andre selskaper som utvikler neste generasjons passasjerfly og -teknologi med null- og lavutslipp er Embraer, De Havilland Canada, Universal Hydrogen, ZeroAvia, Boeing, som i samarbeid med NASA utvikler konseptet Transonic Truss-Braced Wing (TTBW), JetZero, Eviation, Heart Aerospace, Rolls-Royce, Vertical Aerospace og COMAC (The Commercial Aircraft Corporation of China).

80 prosents reduksjon i utslipp

Bruk av bærekraftig flydrivstoff kan ifølge Airbus bidra til 80 prosents reduksjon i karbondioksidutslipp over livssyklusen til et passasjerfly sammenlignet med bruk av tradisjonelt flydrivstoff av typen Jet A-1.

«Et av de store gjennombruddene er Open Fan-teknologien som må modne mer. Deretter vil vi utføre flytester», forteller Bruno Fichefeux, leder av «Future Programmes» i Airbus.

«Hydrogen er kjernen i vår forpliktelse til å dekarbonisere luftfarten. Samtidig som vi har justert veikartet vårt, er dedikasjonen vår til hydrogendrevne flyreiser urokkelig», ifølge Bruno Fichefeux.

Han viser til erfaringene i bilsektoren og tror helelektriske fly med hydrogen og brenselceller på sikt har et potensial til å revolusjonere luftfarten og bidra til en mer bærekraftig framtid.

«I løpet av de siste fem årene har vi utforsket flere hydrogenfremdriftskonsepter før vi falt ned på dette helelektriske konseptet. Vi er sikre på at det kan gi den nødvendige krafttettheten for et hydrogendrevet kommersielt passasjerfly og kan utvikle seg etter hvert som vi modner teknologien», opplyser Glenn Llewellyn, Airbus-sjef for ZEROe-prosjektet.

Han deltok på Avinors første konferanse om luftfart og klima i mars 2018. Avinor var tidlig ute og presenterte ambisjonen om at innenriks luftfart i Norge skal være helelektrifisert innen 2040.

Fossilfri luftfart innen 2050

Det ble fulgt opp i 2020 med målet om netto nullutslipp av drivhusgasser innen 2050 av over 20 luftfartsforeninger som samlet utgjør den europeiske luftfarten.

I 2024 gikk Avinor sammen med Widerøe, SAS, Norwegian, NHO Luftfart og LO om målet for at norsk luftfart skal være fossilfri innen 2050.

«Det betyr at flyene må over på fossilfrie drivstoff, slik som bærekraftig flydrivstoff (SAF), elektrisitet og hydrogen», opplyser Avinor, som legger til:

«Når luftfarten har lykkes med fossilfri omstilling, har den alle muligheter til også å være den mest naturvennlige transportformen. Luftfart krever få naturinngrep: Fra 800 meter til 3 kilometer rullebane er nok til å komme seg rundt i Norge og videre ut i verden. Rullebanene er allerede bygget, det vil si at det ikke er behov for å bygge ned ytterligere natur i fremtiden».