vinor har fått i oppdrag av regjeringen å gjennomføre prosjektet «Fremtidens kortbanenett», med «test av nye og operative konsepter» ved bruk av «teknologi og innovative prosesser». Det knytter seg stor spenning til spørsmålet om Avinor vil utvide antall lokal-regionale flyplasser for å styrke rutetilbudet i årene framover med overgangen til grønn luftfart. I dag er flere av landets mest populære og ikke-statlige regionale lufthavner truet av nedleggelse.
Sør for Sogndal har Avinor som kjent fem storflyplasser, på Flesland, Karmøy, Sola, Kjevik og Gardermoen, mens lokale og regionale småflyplasser glimrer med sitt fravær på den sørligste delen av rutenettet som opereres av Avinor.
Avinor eier Fagernes lufthavn på Leirin, der kommersiell drift ble avviklet i 2018 og hvor Avinor har utredet mulighetene for å anlegge en stor solcellepark over hele eller deler av rullebanen.
Luftfartsstrategien vedtatt av Stortinget i mai 2023 har ambisjoner om «en helhetlig og bærekraftig utvikling i norsk luftfart». For å framskynde overgangen til null- og lavutslippsluftfart vil regjeringen sette av 1 milliard kroner, ifølge Nasjonal Transportplan NTP 2025-2036 som ble framlagt i mars i år.
Midlene skal ifølge regjeringen bevilges i statsbudsjettet som ekstra overføringer til Avinor og Luftfartstilsynet, som av regjeringen oppfordres til å inngå et bredt samarbeid med LO Luftfart, NHO Luftfart og andre relevante aktører.
Lufthavner er «fritt vilt»
Ifølge NASA-rapport fra 2021 vil null- og lavutslippsflygninger skape ny opptur for lokal-regionale flyplasser i USA. Men i Norge er ikke-statlige lufthavner fortsatt «fritt vilt» for kommuner og ulike næringsinteresser.
AIR24 har utarbeidet Rødlista 2024 over regionale lufthavner som er truet av nedleggelse. Her troner Kjeller flyplass øverst, etterfulgt av Voss lufthavn på Bømoen og Hamar lufthavn på Stafsberg.
I Sverige har flere regionale lufthavner vært truet av nedleggelse, deriblant Bromma i Stockholm, Västerås, Ängelholm-Helsingborg og Skellefteå. Med betydelig innsats lokalt, regionalt og nasjonalt er det slått ring om verdifull infrastruktur.
Full strid om flyplasser
Kontrasten er stor til norsk samferdsel, hvor det brygger opp til full strid om framtiden til flere lokale og regionale lufthavner som har én ting felles: Med unntak av Fagernes lufthavn Leirin, som ble nedlagt i juli 2018, er ingen flyplasser på Rødlista 2024 lengre i statlig eie eller drift.
Avinor har som samfunnsoppdrag å sikre hele Norge gode luftfartstjenester. Ansvaret omfatter å eie, drifte og utvikle et landsomfattende nettverk av lufthavner. Med en forventet tre- eller firedobling av luftfarten fram mot 2050, med overgang til grønn luftfart, kan det stilles spørsmål om politiske myndigheter gir Avinor de riktige forutsetningene til å utøve sitt ansvar.
Utenlandsreiser øker mest
Flyaktiviteten i Europa har i 2024 overgått nivået for antall reisende fra før pandemien. I første halvår har antall passasjerer økt med 9 prosent sammenlignet med fjoråret, ifølge tall fra Swedavia, The Brussel Times, European Commission og euronews (kilde: ChatGPT).
I Norge har den totale flytrafikken vært omtrent 90 prosent av nivåene i 2019, før pandemien. Innenlandstrafikken ligger på omtrent 80 prosent, mens tallene for utenlandsreiser nærmer seg 100 prosent av nivåene før pandemien.
I Sverige er den totale flytrafikken på rundt 86 prosent, med en sterkere økning i internasjonal trafikk sammenlignet med tall for innlandet. I Danmark er også flytrafikken på vei opp, med passasjertall på rundt 95 prosent av nivåer før pandemien.
Framtidens kortbanenett
Innfasing av elektrifisert luftfart kan bety enklere og rimeligere passasjerreiser og transport av varer på tvers av distrikter og landegrenser.
Mulighetene er mange, men utfordringene står også i kø for Avinor. Regnskapene viser fortsatt røde tall etter pandemien. Samtidig med satsing på grønn luftfart, gjennomfører Avinor for tiden prosjektet «Framtidens kortbanenett», som beskrevet i NTP 2025–2036.
«Regjeringen vil opprettholde og videreutvikle dagens statlige lufthavnstruktur». Det er gode nyheter for Kjeller, som er landets første hovedflyplass og en populær statlig lufthavn for tilreisende og stasjonerte privatfly, og hub for flygninger innenlands og utenlands. Avinors kortbanenett kan utvides og styrkes med flere av dagens 17 lokal-regionale flyplasser/lufthavner, hvorav 2 er i statlig eie (Kjeller og Fagernes). Illustrasjon: Urban Sky
Avinor skal teste ut «nye og operative konsepter for kortbanenettet ved bruk av teknologi og innovative prosesser, i tråd med fremtidens behov, og på tvers av dagens prosesser og aktører», skriver SD i NTP-en.
Departementet «gjennomfører nå et kartleggingsarbeid for å kunne iverkstette målrettede tiltak i Norge, og for å bidra til at det kommer på plass teknologi tilpasset norske forhold som samtidig gir utslippsreduksjoner».
IFE går nye veier
Flyaktivitetene på Kjeller er opphav til Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og avleggeren Institutt for Energiteknikk (IFE), som ble lokalisert i Flyvebyen på Kjeller etter 2. verdenskrig.
Med overgangen til grønn luftfart ligger alt til rette for at det store forsknings-, innovasjons- og teknologimiljøet på Kjeller kan bli selve krumtappen i utviklingen av grønn luftfart i et nordisk perspektiv.
Både IFEs nye batterilaboratorium og IFE Hynor testsenter for hydrogenteknologi ble høytidelig åpnet med statsråder til stede, henholdsvis i august 2020 og juni 2022.
I etterkant av det hemmelige salget av 91 dekar av Kjeller flyplass til eiendomsutviklerselskapet Aspelin Ramm og Høyre-politikeren Jonas Ramm i november 2016, har imidlertid IFE takket nei til samarbeid om teknologiutvikling innen grønn luftfart, ifølge kilder i flymiljøet.
I stedet har IFE sammen med Aspelin Ramm og Hemfosa/SBB etablert Kjeller Områdeforum, som ifølge en artikkel publisert 12. mai 2022 på nettsidene til Aspelin Ramm «lanserte sin nye visjon for framtidens Kjeller i et fullstappet lokale på Nitja i Lillestrøm, foran et publikum med både ordfører og varaordfører til stede».
To år etter seansen med spesielt inviterte gjester på Nitja er «Kjeller Områdeforum» fortsatt ikke registrert som et selskap, forening eller interesseorganisasjon ved Brønnøysundregistrene.
Aspelin Ramm opplevde et overveldende antall negative reaksjoner i sosiale medier da «Nye-Kjeller» ble lansert sommeren 2022, der et av forslagene var å omgjøre Luftforsvarets historiske verkstedshaller på Kjeller flyplass, som er foreslått fredet av Riksantikvaren, til bruk som svømmehaller.
Luftfartsstrategien «Bærekraftig og sikker luftfart» vedtatt av Stortinget i mai 2023 og NTP 2025–2036 vil imidlertid være interessant lesestoff for toppledelsen ved IFE, et par steinkast fra Kjeller flyplass.
Airbus forventer minst tredobling
Avinor har et omfattende nettverk av kortbaneflyplasser fra Sogndal og nordover. I mesteparten av Sør-Norge er Avinor helt fraværende blant de som eier eller har driftsansvar for lokale og regionale lufthavner. Det er et paradoks når regjeringen og Stortinget vil ha raskere overgang til grønn luftfart, som i første omgang er forventet å skje lokalt og regionalt.
Nå kan flere sentrumsnære flyplasser glippe for regjeringen og Avinor, såfremt målet er å utvide nettet med regionale lufthavner også i Sør-Norge.
Ifølge prognoser fra Clean Aviation JU i EU og Eurocontrol kan antallet flyreiser fram mot 2050 bli tre- eller firedoblet. Airbus forventer minst en tredobling av flyaktivitetene i samme tidsrom.
Økende behov i framtiden
Tidligere konsernsjef i Avinor, Dag Falk-Petersen, etterlyste i april 2017 en plan for å styrke nettverket av lokalflyplasser rundt storbyene i Norge, for å møte det økende behovet i framtiden med overgang til elektrifisert luftfart.
Han påpekte at Oslo-området er spesielt sårbart der Avinor ikke eier eller drifter andre flyplasser enn Oslo lufthavn på Gardermoen. Vekslende regjeringer har mislykkes i alle forsøk på å utvide og styrke nettverket av lokal-regionale lufthavner på Østlandet, et arbeid som tidvis har pågått helt siden 1950-årene.
Stortinget kom i 1992 med Fornebuløftet om en permanent erstatningsflyplass nær Oslo sentrum etter nedleggelsen av Fornebu og flytting av Oslo lufthavn til Gardermoen. Det ble stilt krav om en fullgod lokalflyplass i en reiseavstand på 30 minutter (seinere utvidet til 60 min.) fra Oslo sentrum. I over 30 år har ingen av ministrene i SD klart å oppfylle løftet.
Umulig å bygge nye flyplasser
«Luftfarten vil sprette tilbake til nivået og bryte gjennom taket. Det vil skje i 2023, i 2025, og er en mindre detalj. Ser vi på infrastrukturen i Europa oppdager vi en stor utfordring. Det er nesten umulig i dag å anlegge en ny flyplass. Det er også nesten umulig å utvide med nye rullebaner. […] Kapasitet på bakken, spesielt ved flyplassene, vil være en stor utfordring», sa Henrik Hololei, generaldirektør for DG MOVE i EU-kommisjonen, under Eurocontrol Aviation Sustainability Summit i november 2021.
Foreløpig er ikke én eneste krone satt av i statsbudsjettene eller NTP 2025-2036 til bevaring og videreutvikling av eksisterende lufthavner eller etablering av nye lokalregionale flyplasser i Oslo-området, hvor behovet er antatt å være størst.
Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal utrede behovet for en 3. rullebane ved Oslo lufthavn, sett i sammenheng med kapasiteten ved to andre lufthavner i Oslo-området, Torp og Rygge. Rapporten fra utvalget «vil bli gjenstand for en høring i 2024», ifølge NTP 2025-2036.
Flyplasser kan bli visket ut
Framtiden til lufthavnene på Rødlista 2024 kan bli en prøvestein for regjeringens evne og vilje til å gjennomføre nasjonale ambisjoner om grønn luftfart.
Kjeller, Hamar og Bømoen har til felles at lokale myndigheter og næringsinteresser får fortsette en planlagt nedbygging av eksisterende flyplasser, som innebærer høy risiko for at verdifull infrastruktur i norsk luftfart viskes ut og blir tapt for alltid til fordel for boligblokker, næringsbygg og butikker.
Regjeringen hevder at dagens lufthavnstruktur skal «opprettholdes og videreutvikles» ifølge en pressemelding i mars. Foreløpig er det uvisst om Avinor og SD vil utvide statens lufthavnstruktur utover dagens 43 lufthavner.
Flertall på Stortinget
I en undersøkelse utført av Urban Sky i august–september 2021, svarte FrP, KrF og Sp ja til spørsmål om «Oslo bør ha en lokal flyplass innenfor en radius på 30-60 minutters reisetid for opplevelser, inspirasjon, rekruttering, utdanning og opplæring for alle som bor i og rundt Oslo».
Ap svarte ja til spørsmålet om Avinor bør «gå inn på eiersiden og overta flyplassene på Kjeller og Hamar for å sikre framtidig drift sammen med fylker og kommuner».
Sp og FrP svarte ja til spørsmålet om «staten har et ansvar og nasjonalt behov for å overta og bygge ut sentrumsnære offentlige flyplasser på Kjeller og Hamar framfor en nedbemanning og nedleggelse».
KrF svarte ja på spørsmål om «staten bør ha et delansvar, sammen med berørte kommuner og fylkeskommuner» for å overta og utvikle offentlige flyplasser som ligger sentrumsnært på Kjeller og Hamar framfor en nedbemanning og nedleggelse.
Undersøkelsen viste et partipolitisk flertall på Stortinget, med 100 av 169 stortingsrepresentanter, med svar høsten 2021 like før stortingsvalget som var i favør av å bevare flyplassene på Kjeller og Hamar.
Så hva er status for flyplassene på Rødlista 2024?
Kjeller kan bli visket ut i høst
Kjeller er landets største og mest aktive GA-flyplass, med en reiseavstand på 15–20 minutter fra Oslo via offentlig transport med tog og buss. Flyplassen er en av verdens eldste flyplasser med kontinuerlig drift siden de første flygningene i 1912.
Kjeller fikk stor oppmerksomhet i 2018 og 2019 da Riksantikvaren kom med varsel etterfulgt av justert varsel om fredning. Ifølge NIKU-rapport i 2015 utgjør Kjeller en nasjonal luftfartshistorisk kulturarv som mangler sidestykke i norsk og europeisk sammenheng.
Rapporten ble bestilt av Kjeller Flyhistoriske Kulturpark (KFK). Mye tyder på at Regjeringen Solberg fikk det travelt i 2016 med å igangsette en hemmelig salgsprosess av 91 dekar med bygningsmasse som inngikk i egenkapitalen til AIM Norway, som ble omdannet fra et statsforetak til aksjeselskap samme år.
Lokalflyplass for Oslo-området
Med krav fra NATO ble Kjeller i 1975 utvidet med en «golden runway» som strekker seg 1 735 meter, helt fra Nitelva til Storgata i Lillestrøm, hvorav 1 357 meter inngår i den sivile driften til Kjeller Aero Senter (KAS).
Kjeller er eneste lufthavn i Oslo-området som har et potensial til å bli Oslos svar på London City Airport (LCY). Lufthavnen i Docklands i London åpnet i 1987 og er siden 2017 kraftig utvidet med en prislapp på 5 milliarder kroner for å kunne ta imot nye passasjerfly i årene framover, med batteridrift og bruk av hydrogen.
Kjeller, som er nærmeste lokalflyplass til Oslo, med en landingsstripe som er over 250 meter lenger enn rullebanen ved LCY på 1 500 meter, som er Londons mest sentrale lufthavn.
Oslo kan knapt måle seg mot Londons 9 millioner innbyggere, med 15 millioner i hele metropolen. Det til tross, etter oppløsningen av Viken befinner Kjeller seg midt i sentrum av nye Akershus fylkeskommune og Oslo, med over 1,4 millioner innbyggere.
Premiss om å utelate Kjeller
Allerede i 2014–2015 sendte Luftfartstilsynet med luftfartsdirektør Stein Erik Nodeland en kraftig advarsel til Skedsmo (som i januar 2020 ble sammenslått med Sørum og Fet til Lillestrøm) kommune, som planla en storstilt byutvikling på Kjeller flyplass, sågar uten at Luftfartstilsynet ble orientert eller invitert til høringen i saken.
Brevet fra Luftfartstilsynet var formet som en innsigelse, som av regjeringen ble endret til et innspill til daværende forslag til kommuneplan i Sørum
I 2018 fikk Oslo Economics i oppdrag av Regjeringen Solberg om å finne en såkalt permanent løsning for «Småflyvirksomhet på Østlandsområdet». Premisset for oppdraget var å utelate Kjeller. Rapporten var basert på et par workshops hvor Luftforsvarets representanter innstendig ba om at Rygge ble utelatt blant kandidatene.
Norges Luftsportforbund (NLF) restartet i 2011 arbeidet for å finne alternativer og om mulig aktuelle lokasjoner for en erstatningsflyplass etter nedleggelsen Fornebu, ettersom Kjeller på nytt stod i fare for å lide samme skjebne.
NLF kastet inn håndkleet
NLF utredet muligheter og flere områder i Aurskog-Høland og Krogstad ved den tidligere kommunegrensen mellom Sørum og Fet. Forslagene møtte raskt kraftig motbør fra lokale innbyggere.
I januar 2018 publiserte Forsvarsbygg en salgsannonse for salg av Kjeller flyplass, uten et ord om flomfare, lokalisering rett over Sogna-vassdraget eller omfattende søppeldeponier i grunnen.
Generalsekretær John Eirik Laupsa i NLF valgte til slutt å kaste inn håndkleet. Arbeidet med å finne alternative flyplassområder viste seg å være nytteløst, og han ga i mars 2019 stafettpinnen (og en loggbok!) til daværende samferdselsminister Jon Georg Dale (FrP).
Ingen god løsning uten Kjeller
I en rapport fra 2021-2022 fastslår Avinor at det vil være omtrent umulig å etablere en fullgod erstatningsflyplass til Fornebu og permanent framtidsrettet lokalflyplass for Oslo-området uten at Kjeller inngår i løsningen.
«Regjeringen er godt i gang med behandlingen av anmodningsvedtaket fra Stortinget. Saken om småflyplass for Oslo-området har vært utredet i to omganger [av Oslo Economics i 2018 og Avinor i 2021-2022 red. anm]. Saken ligger i bero frem til Lillestrøm kommunes vedtak om fremtidig bruk av flyplassområdet på Kjeller og Riksantikvarens vedtak om fredning foreligger», svarer seniorrådgiver Edvard Andersen i Kommunikasjonsenheten ved SD på spørsmål fra AIR24 i oktober 2023.
Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS) har i brev til Lillestrøm kommune sommeren 2023 forklart at selskapet har behov for en rullebane også i framtiden for å kunne opprettholde driften med 370 ansatte.
Samtidig kommer signaler fra ansatte på Kjeller at Forsvaret vil forbli på Kjeller til 2028 eller så lenge det er krig i Europa og en spent sikkerhetspolitisk situasjon.
Etter to år som prosjektleder for byutvikling på Kjeller flyplass, valgte Gerrit Mosebach å takke for seg få uker etter et seminar om Kjeller i regi av kommunedirektør Trine Myrvold Wikstrøm. Tre scenarier ble utarbeidet i form av en kombinert løsning med både fly og by, men ble av prosjektlederen betegnet som lite gjennomførbart.
Ansatte to nye prosjektledere
Få uker etter lokalvalget i 2023 startet kommunedirektøren en ny utlysning, denne gang to stillinger som prosjektledere, for å fullføre arbeidet med en kommunedelplan som omfattet utbygging av Kjeller flyplass.
Ansvaret for å planlegge og prosjektere hvordan Kjeller flyplass kan bli i framtiden har havnet hos kommunesjef for samfunnsutvikling i Lillestrøm kommune, Kari Ovesen Haugland, tidligere lokalpolitiker fra Venstre som flyttet fra Søndre Nordstrand til Drammen for 14 år siden.
Første ordfører i nye Lillestrøm kommune, Jørgen Vik (Ap), lovte i 2020 en åpen og transparent prosess i planarbeidet om framtiden til Kjeller flyplass. Like etter lokalvalget i fjor høst valgte et flertall i Lillestrøm kommunestyre å vrake et tidligere vedtak som skulle sikre fly i lufta på Kjeller flyplass og bestilte et revidert planforslag uten en kombinert «fly og by»-løsning.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) kom på besøk til Lillestrøm kommune 18. juni i år, omtrent et halvt år etter invitasjonen ble sendt fra ordfører Kjartan Berland (H). Ifølge Lillestrøm Høyre er det varslet at saken om mulig utvikling og utbygging av boligblokker på Kjeller flyplass, uten operativ flyplass med fly i lufta, kommer til behandling i oktober.
Privat oppstart på Kjeller
Flyplassen ble anlagt for over 112 år siden midt i Sogna-vassdraget, finansiert i 1912 etter en suksessfull «Landsindsamling til Luftflaate». HKH Kong Haakon VII og Kongefamilien var blant de som bidro mest i finansiering av de første flyene til marinen og hæren. Hærens flyvevesen ble opprettet i 1912, mens Marinens Flyvevaaben ble stiftet i 1916.
I 1909 avviste Stortinget to proposisjoner til bevilgninger av studier av flyveteknikk og investering i flymaskiner for innføring av flygning i det norske Forsvaret.
Det tok ytterligere tre år før Kjeller ble etablert og de første flyene kunne ta av 21. og 22. september 1912. Initiativet til en landsinnsamling for luftfarten kom fra Norsk Luftseiladsforening, forløperen til NLF.
I de første årene var det private midler som finansierte oppstarten av norsk luftfart med Hærens flyvevesen og etableringen av Kjeller flyplass, uten noe vedtak i Stortinget.
Flytting krever store investeringer
Forsvarsdepartementet (FD) har satt 2023, seinere endret til 2026, som sluttdato for militær aktivitet på Kjeller. Hvis Forsvaret vil selge sin første flyplass her til lands, så gir det Avinor og en god anledning til å overta området og oppfylle Fornebuløftet fra Stortinget om en fullgod løsning i spørsmålet om en framtidsrettet og permanent flyplass for Oslo-området.
En nedlegging av Kjeller kan bety at over 100 flymaskiner må relokaliseres til Oslo lufthavn, hvis Avinor og SD ikke finner andre løsninger. Det kan kreve dedikert bruk av en 3. rullebane og et stort antall nye hangarer på Gardermoen.
Protester fra Avinor
Spørsmål fra AIR24 til SD mars 2023: «Et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i hele landet i 2050» utgjør selve målstrukturen i Nasjonal transportplan – NTP 2025–2036. Hva gjør regjeringen for å planlegge og prosjektere en framtidsrettet lokalflyplass i Oslo-området for 1,4 millioner innbyggere, som vil sikre utdanningstilbudet for piloter og flyteknikere og samtidig bidra til enklere hverdagsreiser for folk flest og økt konkurranseevne for næringslivet?»
Svar fra SD: «Oslo lufthavn, Gardermoen, er Norges hovedflyplass og lokal flyplass for innbyggerne i Oslo-området. Når det gjelder utdanningstilbud som er tilknyttet lufthavnvirksomhet, så er det i hovedsak etablert andre steder i landet, blant annet på Sandefjord lufthavn, Torp», hevder seniorrådgiver Edvard Andersen i SD.
Svaret fra SD har resultert i sterke protester fra Avinor, som blankt avviser at en utvidelse av allmennflyaktiviteten er aktuell på Gardermoen.
Spørsmål til Avinor: "Er det nok kapasitet ved Oslo lufthavn på Gardermoen til å bli en hovedflyplass for Oslo-området både for kommersielle passasjerfly og en lokalflyplass med foreløpig et 100-talls fly og flere hundre piloter fra Kjeller etter 2026?"
"Det er ikke en aktuell problemstilling å overføre småflyaktiviteten på Kjeller til Oslo lufthavn", svarer Øyvind Hallquist, seniorrådgiver i Avinor.
«Det er en særdeles dårlig timing å legge ned sentrumsnære flyplasser nå», hevder generalsekretær John Eirik Laupsa i Norges Luftsportforbund (NLF).
Full krig om Bømoen
Voss lufthavn med Voss Fallskjermklubb og helikopterselskaper har i sommer blitt truet med utkastelse fra Bømoen-området fra eierselskapet Bømoen AS. Reaksjonen kom etter at det i sommer ble flertall i Voss herad for at luftsport og flyplassområdet fremdeles skal kunne bidra til Voss som en attraktiv plass for turisme og tilflytting.
Vedtaket setter en effektiv stopp for reguleringsforslagene fra eierselskapet, men skaper likevel usikkerhet om framtiden for luftsportsmiljøet.
Etter vedtaket har Voss herad lagt planforslaget ut på ny høring med frist 1. september. Voss Naturvernlag har igangsatt underskriftskampanjen «Ja til Bømoen som natur-, idretts- og friluftsområde». Målet for naturvernlaget er at området skal bestå som et sammenhengende og sentrumsnært natur- og friluftsområde.
Bømoen AS med eierselskapene Jordalen Invest AS og Spilde Entreprenør AS fikk i 2012 tilslaget om kjøp av det store området på Bømoen fra Forsvarsbygg. Voss herad takket den gang nei til et tilbud fra Forsvarsbygg.
Vil bevare Bømoen for framtiden
Etter 10 år med planarbeid i regi av entreprenørselskapene, har Voss herad etter vedtak 13. juni (sak 34/24) kraftig endret innholdet og snudd i retning mot å bevare store deler av Bømoen slik det er i dag.
Det siste vedtaket fra Voss herad er ment å balansere interessene, og unngå omfattende nedbygging av Bømoen. Mange innbyggere i kommunen bruker aktivt friluftsområdet på Bømoen side om side med det store luftsportsmiljøet på flyplassen.
Varselet fra Bømoen AS til luftsportsmiljøet om utkastelse er lite forenlig med innholdet i Luftfartsstrategien Meld. St. 10 (2022-2023) «Bærekraftig og sikker luftfart» som ble vedtatt av Stortinget 2. mai 2023. Luftfartsstrategien tar til orde for å bevare eksisterende flyplasser og annen infrastruktur i norsk luftfart, framfor å rive ned og bygge nytt.
Trusler om årelange rettssaker
Den kraftige reaksjonen fra lokale entreprenører kan nå framprovosere en utredning i Voss herad om ekspropriasjon, også kalt oreigning, av hele eller deler av tidligere Bømoen leir, som er kjent fra TV2-serien «Kompani Lauritzen».
Etter at varselet ble sendt til fly- og fallskjermmiljøet tok det ikke lang tid før ordfører Tonje Såkvitne (Sp) i Voss herad avlyste et dialogmøte med Bømoen AS på ubestemt tid.
Olav Lægreid i Bømoen AS håper på nytt møte og truer samtidig Voss herad med årelange rettssaker og «negative økonomiske konsekvenser for Voss herad».
«Om heradsstyret ikkje endrar syn, må kommunen rekna med årelange rettssaker med stor ressursbruk frå alle partar. Berre dei juridiske kostnadene vil vera på fleire millionar kroner for kvar av partane – i tillegg til ei mogleg erstatning», skriver Olav Lægreid i et brev til heradet.
Tar til orde for ekspropriasjon
«Det er faktisk slik her i landet at eit heradstyre har lovfesta rett og plikt til, ut frå samfunnsnyttige føremål, å regulera eit område andre eig», skriver Bjarne Eikefjord i et leserinnlegg i Avisa Hordaland.
Han avfeier truslene fra Bømoen AS som «luft og fantasi, siden dokumentasjon glimrar med sitt fråvær. Eller ser ut som ein ‘juridisk nullitet’ som jusekspertane seier».
«Slik Bømoen AS no freistar å overkøyra folkevilja og demokratiet, ved å bruka rettslege trugsmål utan juridisk substans, til å pressa fram endring etter deira ynske i ein vedteken reguleringsplan, ser dei ikke berre ut som ein elefant som har rota seg inn i ein glasbutikk, men meir som ein dinosaur som legg eit heilt krystallpalass i knas», skriver Bjarne Eikefjord, som tar til orde for ekspropriasjon, også kalt oreigning:
«Det er no tid for handling, ta fram lovverket – og bruk det. Oreigning vert truleg best og rimelegast for alle i Voss som ynskjer demokratisk styring og kontroll med det som skal skje med og på Bømoen».
Usikker framtid for Hamar
Hamar lufthavn ble åpnet på den gamle eksersersplassen Stafsberg i 1950 etter påtrykk fra Luftkommando Østlandet (Luftforsvaret) og er eneste lufthavn i Mjøsområdet og sentrale Innlandet med Hamar, Gjøvik og Lillehammer.
Den kommersielle flygningen på Hamar startet i 1956 og varte i tre år med rutene til Braathens SAFE. Flere fly- og helikopterselskaper har vært aktive på Stafsberg med blant annet taxi og skoleflygning. I 1995 startet HamarFly med flere ukentlige flygninger mellom Hamar og Bergen med en Beechcraft B-90 King Air.
Privatfly og fallskjermhopping
I dag driftes Hamar lufthavn av Innlandet Luftsportsenter AS med stort innslag av privatflygninger og fallskjermhopping. Framtiden er imidlertid fortsatt usikker.
Før lokalvalget i 2023 presenterte «Bevar Hamar flyplass» en oversikt som viste følgende partier som ville «bevare flyplass, beredskap og ei framtid for elektrisk luftfart i Innlandet»: Partier som støtter flyplass: SV, FRP, PP, Sp og Ap. Partier for nedlegging: BBL, Høyre, Venstre og Rødt. Partier som har stemt for nedlegging, men er usikre framover: KrF og MdG.
Utviklingen innen grønn luftfart vil først skje lokalt og regionalt. Grønn luftfart er forventet å få stor betydning for norsk industri og utviklingen av distriktsnorge.
«I tråd med målene i lluftfartsstrategien og Nasjonal transportplan 2025–2036 vil regjeringen opprettholde og videreutvikle en landsdekkende og moderne lufthavninfrastruktur gjennom eierskapet i Avinor AS», skriver SD i NTP-en, og legger til:
«I Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartsstrategi har regjeringen sagt at den vil videreføre Avinor-modellen, og at dagens lufthavnstruktur skal opprettholdes».
Det er positive signaler også for dagens ikke-statlige lufthavner på Kjeller, Bømoen og Hamar, som får økt betydning i overgangen til grønn luftfart.
«Et viktig knutepunkt»
«På Hamar Flyplass Stafsberg har helikoptrene stått på rekke og rad i beredskap, for å bistå i arbeidet under ekstremværet ‘Hans’. Blant annet Sea King helikopteret er avhengig av å fylle drivstoff der og flyplassen er et viktig knutepunkt for beredskapen vår», skriver Jostein Kristiansen og Geir Nilsen (FrP) i forkant av lokalvalget høsten 2023.
«I en tid med mer usikkerhet i verden og mer ekstremvær er det avgjørende at redningsetater og øvrige nødetater har gode fasiliteter for operasjonalisering i hele Innlandet. Fremkommelighet, tanking og rask mobilisering er en forutsetning for god beredskap», ifølge de to lokalpolitikerne.
«Hamar flyplass er en beredskapsplass som må utbedres. På Hamar flyplass har vi kompetanse, erfaring og fasiliteter som kan bidra til å redde liv og skape trygghet. ‘Hans’ og flommen som nå herjer er et klart bevis på at Hamar flyplass er nødvendig for beredskapen vår, også i fremtiden».
Vil styrke totalforsvaret
Hamar flyplass er også en viktig ressurs for luftambulanse, redningshelikopter og brannhelikoptre. Hamar er en regional lufthavn som kan få ny opptur i overgangen til null- og lavutslippsfly.
«Totalforsvarskonseptet må styrkes. Det betyr at Forsvarets ressurser i størst mulig grad må kunne utnyttes også i en samfunnssikkerhetskrise», ifølge leder av Totalberedskapskommisjonen, Harald Sunde.
Han overleverte i juni 2023 rapport til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp), som opplyste at regjeringen setter samfunnssikkerhet, beredskap og totalforsvar høyt.
«Vi som drifter plassen på dugnad kjemper på og sørger for at beredskapsluftfartøyer har en base. Framtidens lufttrafikk blir veldig miljøvennlig, støysvak og smidig. Når veier og jernbane ikke er operativ, hva er da framkomstmiddelet?» spør Tore Iversrud Marthinsen i et FB-innlegg i gruppen Bevar Hamar flyplass før lokalvalget høsten 2023.
Når det gjelder beredskap og samfunnssikkerhet er det SD som i regjeringen har ansvaret for koordinering og samarbeid mellom departementene. Det gjenstår å se om samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) tar oppfordringen fra general (p) Harald Sunde, som var forsvarssjef i Forsvaret i årene 2009–2013.
Knapt flertall reddet Geiteryggen
Brukerne av Skien lufthavn på Geiteryggen kan foreløpig puste lettet ut etter at flertall i Skien bystyre på forsommeren i år stoppet planene for å anlegge en næringspark i innflygningssonen for flyplassen på Geiteryggen.
Vedtaket i Skien ble gjort etter lang debatt i bystyret og med knappest mulig flertall: 28 mot 27 stemmer.
«Dette hadde jeg ikke trodd, men jeg er gladelig overrasket», sa Tor Arild Danielsen, som er en av ildsjelene som sørger for dagens drift på Geiteryggen, skriver .
«Det koster kommunen rimelig lite penger å drifte flyplassen i dag, den har konsesjon som storflyplass, men driftes som småflyplass. Ved å bygge i sikkerhetssonen så vil Geiteryggen bli en småflyplass for all framtid», sa Bjørn Ivar Simonsen (INP) under debatten i bystyret.
«Liv, helse og beredskap»
Ifølge flyplassjef Sven Fermann Hermansen har rundt 40 personer sitt arbeidssted ved flyplassen, «fordelt på kafeterian, selskapene MSG Productions, Fonna Fly Helifly AS og Airlift samt droneselskapet Tpoint», ifølge ta.no, foruten tre flyskoler, Grenland fallskjermklubb og privateide fly.
Flyplassjefen har advart mot en utbygging som «kan skape problemer for luftambulansen og Forsvaret».
«Det handler om liv, helse og beredskap. Forsvarets største transportfly, Hercules, vil få problemer med å benytte Geiteryggen dersom disse planene blir en realitet», sier flyplassjefen tili februar 2024.
Skien lufthavn på Geiteryggen eies av Skien kommune og driftes av Grenland Luftsportssenter. Den første landingen på Geiteryggen ble utført av en toseter Piper Cub i februar 1952.
Skien har hatt kommersielle flygninger fra 1952 fram til 2018, også med direkteruter til utlandet. I norsk sammenheng har Geiteryggen vært på en 19. plass regnet i passasjertall, med en topp i 2007 med 56 000 flyplassasjerer.
Flyplassen er også arena for innovasjon hvor det ble bygget en hangar i 2017 for testing av ny teknologi for vasking og avvising av passasjerfly.
Lista er blitt testanlegg
Lista ble etablert i 1942 og nedlagt i 1996 som militær lufthavn. Flyplassen har to kryssende rullebaner, hvorav en på 1 492 meter i retning 09/27 som er nedlagt mens den andre på 2 990 meter i retning 14/32 er i full drift. Til sammenligning har Oslo lufthavn to parallelle rullebaner på 3 600 meter (vestre) og 2 950 meter (østre) i retning 01/19.
I 2002 ble Lista Flystasjon avhendet av Skifte Eiendom i Forsvaret, som ga kjøperen Lista Flypark AS 11 millioner i kompensasjon for å overta området. Graderte dokumenter avslørte i ettertid at Forsvaret trolig brøt avhendingsinstruksen og det ble igangsatt granskning av en revisorgruppe i 2004.
Rapporten fra advokatselskapet Steenstrup Stordrange DA fastslår i en rapport datert august 2004 at avhendingsinstruksen er overtrådt på to punkter: Det ble «ikke innhentet verditakst i forkant av avhendingen» og Forsvarsbygg har heller «ikke ført salgsprotokoll eller liknende dokumentasjon for avhendingen».
De to forholdene berettiger til kritikk, ifølge rapporten, som også nevner at «det framstår som overveiende sannsynlig at eiendommens verdi på salgstidspunktet var negativ».
3 km rullebane
Med en rullebane på nær 3 km, har Farsund lufthavn mulighet til å ta imot de største passasjerflyene fra Boeing og Airbus. Flyplassen ble åpnet for aktiv rutetrafikk fra 1955 med Braathens SAFE, og som med ulike flyselskaper varte til 2001 da Sundt Air gjennomførte de siste passasjerflygningene mellom Farsund og Oslo.
I 2012 fikk Farsund lufthavn Lista fornyet konsesjon som lufthavn til offentlig bruk i 20 år, fram til juli 2032. Flyplassen er flittig brukt av flere lokale flyklubber, og arena for ulike arrangementer som blant annet flyshow og Lista Motorfestival.
Testanlegg med vind og sol
Lista er også lokasjon for et testanlegg som produserer strøm, både fra sol og vind. Testanlegget er et hybridkraftverk med små vindturbiner som produserer «mer vindkraft når det er natt, eller om vinteren når dagene er kortere og det blåser mer. Derimot vil man produsere mer solkraft når det er vindstille og fint vær», ifølge artikkel på NRK.no i februar 2024.
Testingen på Lista har vært en suksess og firmaet Norhybrid har startet opp produksjonen av 250–300 vindturbiner ved Kitron i Arendal.
«Flyklubbene, som er aktive på Lista, har uttrykt bekymring for framtidig tilgang til flyplassen hvis området skulle bli omregulert eller brukt til andre formål. Det er et sterkt ønske fra klubbene om å bevare flyplassen som en ressurs for luftsport og generell flyaktivitet i regionen, men utfallet er fortsatt uklart», ifølge ChatGPT.
Avinor vurderer solcellepark på Leirin
Fagernes lufthavn på Leirin har hatt noen utfordrende år etter at regulære kommersielle flygninger ble avsluttet i 2018. Avinor har vurdert både salg og bruk av rullebanen til et stort solcelleanlegg.
«EØS-avtalen, som Norge er en del av, har regler om statsstøtte som påvirker hvordan offentlige eiendommer, som flyplasser, kan selges. Ifølge EØS-regelverket må salget av offentlig eiendom skje på markedsvilkår for å unngå ulovlig statsstøtte. Dette betyr at salget må være åpent, gjennomsiktig og basert på markedsprisen», ifølge ChatGPT, som legger til:
«Avinor måtte derfor følge strenge regler for salg, noe som kompliserte prosessen. Det har også vært krav om at flyplassen, hvis den ble solgt, fortsatt skulle kunne brukes til beredskapsformål, noe som ytterligere begrenset fleksibiliteten i et eventuelt salg. Dette førte til at salgsprosessen ble forsinket og til slutt stoppet, ettersom det ble vanskelig å finne en løsning som tilfredsstilte både EØS-regelverket og de lokale behovene».
Frykter solpark
Avinor har et mål om å redusere karbonutslipp og øke bruken av fornybar energi, og vurderer potensialet for å installere solcelleanlegg på flere av sine flyplasser, inkludert Leirin.
«Med solceller på rullebanen kan flyplassen gi strøm til en hel by. Men potensielle utbyggere mener saksbehandlingstiden er for lang», skriver Aftenposten i august i år.
En solpark på den nedlagte flyplassen i Fagernes kan produsere strøm til 2 000 husstander, ifølge avisen, som nevner at det på Leirin ikke har landet et kommersielt fly på seks år.
Fagernes er imidlertid ikke helt nedlagt. Flyplassen er en aktiv allmennflyplass, operert av Valdres Flyklubb som har en bruksavtale med Avinor.
Sterke reaksjoner
Forslaget fra Avinor om å plassere en solcellepark midt på Fagernes lufthavn har skapt sterke reaksjoner i flymiljøet på stedet.
Pressevakt i Avinor, Helene Wattanapradit Jensen, sier til Oppland Arbeiderblad (OA) at det ikke er tatt noen beslutning. Forslaget er spilt inn til SD fra Avinor som «en alternativ utnyttelse av en flyplass som er nedstengt».
«Avinor har på nåværende tidspunkt en pågående dialog med kommunen lokalt for å se på synergier med annen næringsvirksomhet på lufthavnen, i tillegg til solcellepark», forklarer hun til OA, som opplyser at det er SD som beslutter videre disponering av området.
Ordfører Knut Arne Fjelltun i Nord-Aurdal kommune er ifølge OA «ikke udelt negativ til solcellepark på Leirin, selv om han helst hadde sett at det kunne vært en type flyplassdrift der».
– Mitt håp var at vi kunne få med Forsvaret og de som jobber med samfunnsberedskap til å komme på banen og se på muligheten for å bruke flyplassen vår som treningsarena og beredskapsformål. Leirin ligger midt i Sør-Norge, som er svært gunstig for beredskapen. Hvis vi bygger solcellepark over hele flystripa, forsvinner denne muligheten i flere tiår, sier Fjelltun til OA.
Solcellepark i 25–30 år?
«Akkurat nå er det vanskelig å se hva slags livskraftig form klubben kan få hvis alle muligheter til fortsatt bruk av Leirin blir terminert», heter det i et medlemsbrev fra ledelsen i Valdres flyklubb.
Flyklubben ser på bekymring hvis Fagernes lufthavn erstattes med en solcellepark.
Fagernes er ifølge flyklubben den eneste større flyplassen i Innlandet, og den eneste i Sørøst-Norge. For ledelsen i flyklubben er det overraskende at Avinor er pådriver for å anlegge en solcellepark som kan legge beslag på flyplassen de neste 25-30 årene.
Hokksund trues av ny jernbanetrasé
Hokksund flyplass ble etablert i 1959, parallelt med E134 mellom Drammen og Kongsberg, da Drammen flyklubb, som er en av landets eldste med etablering i 1936, flyttet luftsportaktivitetene fra Lier.
I dag brukes flyklubben i Øvre Eiker kommune av «200 medlemmer fordelt på luftsportsgrenene seilfly, sportsfly og motorfly der vi har aktivitet og gjennomfører opplæring av nye piloter gjennom hele året», opplyser flyklubben på sine nettsider.
Mulig ny jernbanetrasé
«Dette er mer enn en hobby for meg – dette er lidenskapen min. Jeg brenner for denne plassen», sier flyplassjef Per Olav Håre til Eikerbladet.
Flyplassen er i en utsatt posisjon, med løpende diskusjoner om flyplassens framtid. Den er i en spesiell sårbar situasjon knyttet til planer om nye jernbanetraseer i området.
Et av forslagene til trasé for den nye jernbanen, som er bane Nors anbefalte forslag til trasé for dobbeltspor mellom Mjøndalen og Hokksund, er tegnet inn på kartet like i nærheten av flyplassen. Dette skaper bekymringer rundt flyplassens framtid.
Stor usikkerhet
«Hvis jernbanen legges for nært flyplassen, kan det innskrenke flyplassens operative kapasitet eller til og med tvinge den til å stenge. Flyklubben og lokale støttespillere har derfor uttrykt bekymringer og jobbet for å påvirke planleggingsprosessen slik at flyplassen kan fortsette sin virksomhet. Per nå er det ikke tatt en endelig beslutning om den eksakte plasseringen av jernbanetraseen, men situasjonen er en kilde til usikkerhet for flyplassen», ifølge ChatGPT.
«Vi er samfunnsviktige, også på den måten at halvparten av alle jagerflygere i det norske Luftforsvaret begynner å fly seilfly i tenårene. Vi har dessuten mange piloter i SAS, Norwegian og Widerøe som medlemmer hos oss», forteller Morten Christian Harr i Drammen flyklubb til Eikerbladet.
Dagali med forkortet rullebane
Selskapet for oppbygging og drift av Geilo lufthavn Dagali ble etablert i 1975, men det tok mange år før det ble igangsatt rutetrafikk på lufthavnen.
«Først i 1986 landet det første ruteflyet, men allerede i 2003 ble rutetrafikken avsluttet», ifølge Store Norske Leksikon. Flyplassen ble etterhvert utvidet, men med under 1 000 reisende passasjerer i året ble flyplassen et pengesluk for Hol og Nore og Ulvdal, datidens eierkommuner.
Positivt driftsresultat
I dag eies flyplassen av lokale reiselivsinteresser på Geilo, 50 prosent hver av Geilo Holding AS og Geilogruppen AS. Økte inntekter i 2022 og 2023 bidro til et positivt driftsresultat for 2023 etter flere år med røde tall.
Flyplassen har en variert historie, og brukes i dag mest til småflyging, fallskjermhopping og annen luftsport. Den kommersielle flytrafikken på Dagali opphørte allerede på 1990-tallet på grunn av lav etterspørsel og økonomiske utfordringer.
Dagali er en ressurs for beredskap i regionen, uten at det har vært konkrete tiltak for å oppgradere flyplassen til å bli et større anlegg.
Forkortet rullebane
Det er inngått avtaler med et raftingselskap og aktivitetssenter på delen av rullebanen som ikke lengre er i operativ drift.
Rullebanen var opprinnelig 1 800 meter lang, men ble etterhvert redusert til 1 030 meter (sommerbane). Om vinteren kan det bli brøytet «en rullebane (vinterbane) med redusert banemål når vær og føreforhold tilsier det (maks tilgjengelig bane er 650x15 meter)», opplyser selskapet.
Hele rullebanen blir lukket for flygninger ved enkelte anledninger, som for eksempel ved AMCAR-arrangementer.
Salg av Narvik lufthavn ble gladnyhet
Rutetrafikken på Narvik lufthavn Framnes ble nedlagt i mars 2017 som resultat av en ny og forbedret vegforbindelse mellom Narvik og stamruteflyplassen Evenes.
Avinor besluttet i 2015 at kortbanenettet beholdes som det er de neste fire årene, men det omfattet ikke Framnes som allerede var besluttet nedlagt.
Salg ble gladnyhet
Eierskapet til flyplassområdet har vekslet mellom Narvik kommune (1972–1997 og 2017–2021) og Avinor (1997–2017) før det ble videresolgt fra Narvik kommune i 2021 til Aker Solutions og Nordkraft, som planlegger et større industriområde på flyplassen.
Ordfører Rune Edvardsen i Narvik kommune presenterte salget til Aker Horizons og Nordkraft som en gladnyhet. Det er nå usikkerhet om framtiden til området, og hvorvidt salgene i 2017 fra Avinor og 2021 fra Narvik kommune kan betegnes som mye framtidsrettet.
Stort potensial
Med tanke på grønn luftfart og utviklingen av reiseliv og turistnæringen i Lofotområdet, har Framnes trolig et stort potensial som sentrumsnær lufthavn også i framtiden.
AIR24 har stilt spørsmål til adm. direktør Kristian Røkke i Aker Horizons, uten foreløpig å ha fått svar fra selskapet om hvilke planer de har for framtiden på det opprinnelige flyplassområdet.
Flere artikler om
Luftfart
...
