orsvarsbygg vil ikke bekrefte eller avkrefte at det er utarbeidet et prisoverslag på 4 milliarder kroner for fullstendig opprydding, utgraving, sanering, frakt og deponering av forurensede jordmasser og søppeldeponier fra Kjeller flyplass.
Eiendomsavdelingen i Forsvarsbygg tilbakeviser egne miljørapporter der det etterlyses mer kunnskap om omfang og innholdet i søppeldeponier i grunnen under flyplassen som ble anlagt i årene fram til 1935 da elveleier og ravinedaler i det opprinnelige Sognavassdraget ble gjenfylt.
Lillestrøm kommune kan bli avhengig av en statlig finansiering for å gjennomføre fullstendig miiljøsanering i området utover arbeidet med pålagte utgravinger av PFAS-forurensede masser som nå pågår, som ifølge pressevakta i Forsvarsbygg har en kostnadsramme på rundt 90 mill. kroner.
Hvis kommunen ikke lykkes med en statlig finansiering, kan resultatet bli at ansvaret for opprydding skyves over til eventuelle nye eiere og eiendomsutviklere etter at arbeidet med kommunedelplanen for Kjeller flyplass er fullført.
Forsvarsbygg vil «ta en fot i bakken»
Saksframlegget om å igangsette arbeidet med en kommunedelplan for byutvikling på Kjeller fikk 9. oktober 2024 flertall av Ap, Høyre, Venstre og KrF i Lillestrøm uten at kommunedirektøren hadde vedlagt en eneste rapport fra Forsvarsbygg om grunnforholdene på flyplassen.
Med 33 mot 22 stemmer ga kommunestyret i Lillestrøm sitt ja til planlegging av en ny bydel på Kjeller flyplass og nei til fly i lufta.
Heller ikke den bestilte ROS-analysen (risiko- og sårbarhetsanalyse) fra Norconsult i 2022 omtaler grunnforholdene. Konsulentselskapet oppgir at oppdraget fra kommunen kun omfatter å vurdere hvilke virkninger en aktiv flyplass med veteranfly eventuelt vil ha på en mulig byutvikling i området.
Statsforvalter avviser klage
Vedtaket er blitt sterkt kritisert av opposisjonen i Lillestrøm kommune, som uttrykker stor misnøye med feil og mangler i saksframlegget fra kommunedirektøren.
Partiene Sp, SV, MDG og Folkets Røst at det var flere kritikkverdige forhold ved saken. De har innklaget saken til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus og bedt om en lovlighetskontroll av vedtaket. Norges Luftsportforbund og Kjeller Flyhistoriske Kulturpark (KFK) har også henvendt seg til statsforvalteren.
Statsforvalteren avviser i januar 2025 kravet fra opposisjonen i Lillestrøm «fordi de formelle vilkårene for å gjennomføre en lovlighetskontroll ikke er oppfylt, jf. kommuneloven § 27-2» og forklarer at det er først når planforslaget er sendt til høring og vurdert at et eventuelt vedtak kan kontrolleres.
Risikerer økonomisk tapssluk
Ifølge kilder til AIR24 er det Forsvarsbygg som har presentert et prisoverslag på 4 mrd. kroner for en total opprydding på Kjeller.
Med den høye summen risikerer Forsvaret å ende opp med et økonomisk tapssluk i stedet for en mulig salgsgevinst ved avhending av flyplassområdet på Kjeller dersom Forsvarsbygg pålegges ansvaret om å miljøsanere fyllmasser på store deler av flyplassen i tilrettelegging for byutvikling og boligutbygging.
Senior kommunikasjonsrådgiver i FB, Frank Rosvoll, opplyser i telefon til AIR24 8. april at Forsvarsbygg vil «ta en fot i bakken», tenke seg om og komme tilbake med mer informasjon i saken om Kjeller flyplass.
En tidligere versjon av denne artikkelen ble etter ønske fra Forsvarsbygg avpublisert samme dag i påvente av nye opplysninger fra etaten som er underlagt Forsvarsdepartementet (FD).
Vil verken ekrefte eller avkrefte
Pressevakta i FB skriver følgende 14. april i en epost til AIR24:
«Forsvarsbyggs oppdrag er utledet av Stortingets vedtak om nedleggelse av Kjeller base inklusive flystripa, innen utgangen av 2026. Som en del av forberedelsene ifm avhendingen har Forsvarsbygg gjennomført en omfattende kartlegging av grunnforurensingen på Kjeller base. I etterkant av kartleggingen har Miljødirektoratet kommet med et vedtak om et pålegg til opprydning. Basert på kravene fra Miljødirektoratet har Forsvarsbygg iverksatt opprydding, og dette skal være ferdigstilt i inneværende år. Prognosen for prosjektets totale kostnader er ca 90 millioner kroner. I prosessen for øvrig forholder Forsvarsbygg seg til Lillestrøm kommune og til deres utarbeidelse av ‘Kommunedelplan Kjeller’. Spørsmål om lokalisering av småflyplass er ikke en del av forsvarssektorens mandat».
Pressevakta i Forsvarsbygg har ingen kommentar til opplysninger om et prisoverslag fra Forsvarsbygg på 4 mrd. kroner for opprydding og deponering av masser fra de opprinnelige elveleiene og ravinedalene til Sognavassdraget som ble gjenfylt i 12 år fram til 1935 da flyplassen var hovedsøppelfyllplass for Oslo.
Pressevakta henviser i sitt svar til samarbeidet med Lillestrøm kommune om kommunedelplanen for Kjeller flyplass.
Forhold knyttet til beregninger og prisestimater for en fullstendig opprydding med utgraving, sanering, frakt og deponering av masser fra Kjeller flyplass kan være temaer som diskuteres og avklares med planavdelingen i Lillestrøm.
Forsvarsbygg etterlyser mer kunnskap
«En av Forsvarsbyggs oppgaver er å rydde og miljøsanere området før et salg», opplyser seniorrådgiver ved Forsvarsbygg Miljø, Tore Jorander, i en rapport fra 2017.
Forsvarsbygg har i egne miljørapporter etterlyst mer kunnskap om omfang og innhold i de omfattende søppeldeponiene i grunnen under flyplassen, som utgjør fyllmasser i opptil 28 meters dybde under bakkenivå.
Det er en kjent sak at store deler av terrenget på Kjeller flyplass over tid har sunket som kan ha sammenheng med det opprinnelige Sognavassdraget i området som ble gjenfylt i årene fram til 1935.
Tidligere Skedsmo, nå Lillestrøm kommune, har lang historikk med bygging over avfallsdeponier på Skjetten og i Brånåsdalen. For kommunen har det kostet dyrt i tapte rettssaker og erstatninger til innbyggere som bor og har bodd ved det tidligere søppeldeponiet i Brånåsdalen.
«Flere hus er blitt skjeve fordi bakken synker og naboer forteller om helseplager de tror skyldes gass. Kommunen er dømt til å betale en rekke huseiere erstatning», opplyser NRK.
Multiconsult kom i 2019 med en rapport på oppdrag for Skedsmo kommune med beregninger for «hvor mye det vil koste å grave opp og fjerne hele det nedlagte søppeldeponiet i Brånåsdalen. Prislappen er på nesten 1,7 milliarder kroner», ifølge NRK. Søppeldeponiet i Brånåsdalen er blitt liggende, men saken har kostet Skedsmo, nå Lillestrøm kommune, dyrt.
Ifølge Multiconsult ligger det omlag 1 million kubikkmeter avfall ligger i fyllingen, som ifølge NRK er «like mye som fem fulle Ullevål stadion». Søppeldeponiet i Brånåsdalen var i drift i over 20 år fram til 1991.
Totalt volum på 4,5 mill. m3, ifølge KI
AIR24 har bedt KI om å beregne omfang og kostnader basert på kartmaterialet i rapportene fra Forsvarsbygg. Med kartgrunnlag fra Forsvarsbygg har OpenAI/ChatGPT anslått at arealet av tidligere ravinedaler og elveleier er ca 362 000 m2. Gjennomsnittlig dybde på fyllmasser er ifølge KI estimert til ca 12,5 meter (20 meter nedstrøms mot Nittelva og gradvis avtagende til 5 meter oppstrøms). Totalt volum av fyllmasser anslås til ca 4,5 millioner m3, som er rundt 6,8 mill. tonn.
Hvis vi antar at de forurensede massene på Kjeller utgjør omlag halvparten, ca 2,25 mill. m3, som er det dobbelte av hva som ifølge Multiconsolt er anslått av fyllmasser i Brånåsdalen, så vil kostnadene med utgraving og miljøsanering på Kjeller være anslagsvis 3,8 mrd. kroner, hvis vi sammenstiller de to stedene.
Ifølge foreløpig respons fra KI (OpenAI/ChatGPT) kan sluttsummen for opprydding på Kjeller flyplass bli betydelig høyere enn et prisestimat på 4. mrd. kroner. Uten undersøkelser og kartlegging er det imidlertid stor usikkerhet knyttet til omfang og innhold i fyllmassene under flyplassen på Kjeller.
Deponiene på de to stedene og innholdet i fyllmassene er av forskjellig karakter. Deponiet på Brånåsdalen er dypere og mindre i omkrets, der mesteparten regnes som fourenset masse. På Kjeller flyplass kan halvparten være tilkjørte jordmasser, som lagvis er fylt ut med søppel fra Oslo, ifølge Kjellerhistorien/Lokalhistoriewiki.
«Kjeller base har en lang historie og det har vært mye virksomhet som potensielt kan ha medført utslipp av forurensninger til grunn og vann. Siden 1912 er området betydelig endret ved at man bl.a. har fylt igjen raviner og bekketraseer for å lage en plan flate for flyplassdrift. Det er stor variasjon i størrelse, kunnskap og kompleksitet mellom de kartlagte lokalitetene og områdene som er beskrevet» ifølge rapporter fra Forsvarsbygg.
«Ved store deler av Kjeller base er det i ulike tidsrom gjennomført utfyllinger eller etablert avfallsfyllinger i en eller annen form. Det finnes lite informasjon om hva og hvor det er deponert avfall, objekter og masser som kan ha bidratt til forurensning i disse områdene. Dette skaper en stor usikkerhet ift fremtidig gravearbeid. En bør derfor vurdere å gjennomføre en kartlegging av fyllingene», bemerker Tore Jorander.
Tilbakeviser Forsvarsbyggs egne rapporter
Dette er opplysninger fra miljøavdelingen i Forsvarsbygg som seksjonssjef for salg og eiendomsutvikling i Forsvarsbygg, Trond Eliassen, tilbakeviser i et leserinnlegg i RB 10. juni 2022, uten å forklare det nærmere:
«Etter mange år med miljøkartlegging og dokumentasjon kan Forsvarsbygg dokumentere at eiendommen på 1 100 dekar i store trekk er lite forurenset. Tidligere mistanker om for eksempel omfattende søppeldeponier er i all sin hovedsak tilbakevist. Konklusjonene så langt tilsier at fleste områdene med enkle saneringstiltak kan brukes til bolig, næring, rekreasjon eller samferdselstiltak. I nærhet til Sogna er det imidlertid påvist en søppelfylling, et areal på 120 dekar. Dette området må ha tiltak før ny bruk, eventuelt nyttes til annen etterbruk enn eksempelvis bolig og nærig».
Det er verdt å merke seg at miljørapportene fra Forsvarsbygg som etterlyser mer kunnskap om omfang og innhold i fyllmassene i det tidligere Sogna-vassdraget på Kjeller flyplass fortsatt er tilgjengelige på nettsidene til Forsvarsbygg, uten at innholdet er endret eller korrigert.
For utenforstående virker det underlig at eiendomsavdelingen i Forsvarsbygg så kontant tilbakeviser opplysninger og rapporter fra en annen avdeling i samme etat.
Grunnundersøkelsene på Kjeller som Forsvarsbygg har gjennomført de siste årene omfatter undersøkelser med magnetometer for å avdekke blindgjengere forut for utgraving av et hundretalls sjakter i en dybde på 1-3 meter, ned til antatt leire i grunnen. Mye av grunnen som er undersøkt består av tilkjørte masser.
«Siden 1912 er området betydelig endret ved at man bl.a. har fylt igjen raviner og bekketraseer for å lage en plan flate for flyplassdrift», skriver Forsvarsbygg i en miljørapport fra 2017.
Foreløpig har ikke Forsvarsbygg gitt opplysninger om det er gjennomført undersøkelser og tilhørende kartlegging av fyllmasser som ifølge flere kilder befinner seg i områdene på Kjeller.
«Uvidelsen og planeringen av flyplassen var knapt nok fullført før det ble satt i gang et forsøksprogram med kjøring av søppel fra Oslo til Kjeller. Hensikten var å heve de laveste deler av flyplassen slik at en kunne unngå flomskader. Det var det såkalte Bradford-systemet som skulle prøves – det gikk ut på å legge et lag med søppel i inntil to meters dybde og så legge et lag med matjord oppå», ifølge prosjektet Kjellerhistorien på Lokalhistoriewiki.
Pålegg om opprydding
I 2024 fikk Forsvarsbygg et pålegg fra Miljødirektoratet om å igangsette opprydding i «en tidligere avfallsfylling på sørsiden av rullebanen på grensen til våtmarksområdet Sogna. Prosjektets totale kostnader er 90 mill. kroner», ifølge pressevakta i Forsvarsbygg.
De pågående arbeidene på stedet ser ut til å kreve spesialutstyr i form av en gravemaskin med lang bom for å hindre at mannskaper kommer i kontakt med eller i nærheten av de forurensede massene.
Ingen vedlegg med rapporter fra Forsvarsbygg
Rapporter fra Forsvarsbygg om behovet for sanering av fyllmasser og miljøkartlegging på flyplassområdet ble ikke vedlagt saksframlegget til Kjeller-saken fra kommunedirektøren i fjor høst.
Ny prosjektleder for Kjeller-saken i Lillestrøm kommune, Jorun E. Aresvik Hals, tidligere seniorrådgiver i analyse- og statistikkenheten hos Riksantikvaren, har overtatt stafettpinnen fra tidligere prosjektleder Gerrit Mosebach.
Han kastet inn håndkledet få uker etter utbyggingsseminaret «Fremtidens Kjeller - Ulike stemmer om utviklingen av flyplassområdet» i Stjernesalen til Lillestrøm kultursenter høsten 2022 i regi av tidligere kommunedirektør.
«Forventer å få banket en framdriftsplan»
I møte med en fullsatt sal med overvekt av ivrige Kjeller-tilhengere ga Gerrit Mosebach uttrykk for å være åpenbart lite fornøyd med oppdraget sitt etter at han i to år hadde jobbet med å utarbeide løsninger og scenarier for hvordan en aktiv flyplass med veteranfly kan realiseres i kombinasjon med byutvikling.
«Da har vi hatt et første styringsgruppemøte hos oss, og er i gang med prosjektet med fulltallige ressurser. Jeg jobber nå med å utarbeide framdriftsplan, dette inkluderer kartlegging av avhengigheter, koordinering mot andre fagområder og myndigheter mv. Jeg forventer å få banket en framdriftsplan i et styringsgruppemøte medio mai, spørsmålet er da om vi kan ta et første møte før dette der vi kan se på både tiden fram til planoppstart, og tiden etter, slik at vi kan legge til rette for effektiv tidsbruk fremover. Så kan vi kanskje også se på om vi ønsker å ha noen kvartalmessige møter med gjensidige oppdateringer, dette har vi nytte av bla med grunneierne og andre interessenter», skriver Jorun E. Aresvik Hals i en epost til Riksantikvaren for et år siden, 18. april 2024, flere måneder før det ble fattet et lokalpolitisk vedtak i Kjeller-saken.
Varsler full brems i salg og avhending
Ifølge medlem i Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Bengt Fasteraune (Sp), har Forsvaret satt full brems på salg og avhending av forsvarseiendom, som gjelder flyplasser, militære anlegg og annen infrastruktur. Forsvaret vil også kjøpe tilbake enkelte militære eiendommer, flyplassområder og anlegg, slik vi nå ser i Bodø der Avinor i 2023 overtok Luftforsvarets tidligere hovedflystasjon med 5 000 dekar og rundt 160 000 kvadratmeter bygningsmasse.
Forsvarsbygg vil ikke svare på spørsmål om hvorvidt denne reverseringen også gjelder Kjeller flyplass.
Bengt Fasteraune forteller til AIR24 at det kan bli aktuelt å se på flere varianter på hvordan Kjeller og ulike miljøer kan videreføres samtidig med en styrking av beredskap og samfunnssikkerhet i Oslo-området.
Forsvarsbygg vil heller ikke besvare spørsmål om «hvilken innvirkning den sikkerhetspolitiske situasjonen og en generelt mer urolig verden har på Forsvarets behov for Kjeller som flyplass, vedlikeholdssenter og militær infrastruktur nær Oslo?».
Regjeringen oversendte Totalberedskapsmeldingen til Stortinget 10. jan. 2025 og gir marsjordre til alle kommuner om å etablere beredskapsråd og kartlegge hvilke ressurser som kan og bør inngå i et styrket totalforsvar.
Foreløpig dato for behandling av meldingen i Stortinget er 6. mai 2025.
Med krig i Europa og en stadig mer urolig verden framstår saksframlegget om Kjeller fra kommunedirektøren i fjor høst i utakt med føringer fra både regjering og Stortinget, uten å den tidligere kommunedirektøren i Lillestrøm nevner behovet for beredskap, samfunnssikkerhet og et styrket totalforsvar i sammenheng med flyplassområdet.
Kjeller er en veletablert sentral og regional lufthavn i Oslo-området, med potensial for å bli en framtidig «business airport» og avlastningsflyplass for Oslo lufthavn med kort reiseavstand til Oslo sentrum, noe tilsvarende som Bromma er for Arlanda i Stockholm og Roskilde er for Kastrup i København.
Kjeller har også betydning i regjeringens ambiasjoner for at Norge skal være et foregangsland i avkarboniseringen og utviklingen av grønn regional luftfart fram mot 2030, 2040 og 2050.
KAMS avslutter og flytter til Rygge
Lillestrøm kommune har nå en løpende utgiftspost i form av lønnsutbetalinger til et team av ansatte som på heltid arbeider med kommunedelplanen for Kjeller flyplass. Lillestrøm kan også bli avhengig av en statlig finansiering av opprydding og miljøsanering av området.
Kongsberg/KAMS planlegger å avslutte sin virksomhet med tungt vedlikehold av flysystemer på Kjeller i løpet av første halvår 2026. Samtidig igangsetter selskapet byggingen av et nytt anlegg på Rygge for tungt vedlikehold av kampflyet F-35.
Med eller uten Forsvaret til stede på Kjeller kan imidlertid flyplassen driftes videre uten at søppeldeponier graves opp. Det forutsetter at regjeringen og Stortinget vil bevare og videreutvikle Kjeller som en sentral flyplass i Oslo-området.
«En undersøkelse gjennomført av InFact på oppdrag fra Norges Luftsportforbund i september 2022 viser at 66,3 prosent av kommunenes befolkning mener den flyhistoriske og veteranrelaterte flyaktiviteten bør videreføres selv når Forsvarets virksomhet på Kjeller avvikles», opplyser Bevar Kjeller.
Samme år slo over 2 000 mennesker «ring om Kjeller Flyplass – en tydelig melding til politikerne», sier Finn Terje Skyrud, veteranflypilot og leder for KFK.
Staten tar regningen?
En løsning kan være at Forsvaret og Lillestrøm kommune setter sin lit til at staten og storsamfunnet tar regningen for opprydding og miljøsanering på Kjeller flyplass, slik Oslo Economics og COWI antyder i sin økonomiske analyse for utviklingen av Kjeller med eller uten veteranfly og luftfartøyvernsenter.
En «Økonomisk analyse av utvikling på Kjeller flyplassområde» ble utarbeidet på oppdrag av Lillestrøm kommune og vedlagt saksframlegget fra tidligere kommunedirektør i Lillestrøm kommune i Kjeller-saken som var til ny politisk behandling i oktober 2024.
«Opprydning etter tidligere virksomhet, enten det er forsvarets virksomhet eller den nukleære virksomheten hos IFE, vil måtte dekkes av staten, slik staten allerede har forpliktet seg til å finansiere dekommisjoneringen av de nukleære anleggene. En økt byggekostnad vil antagelig i hovedsak påvirke tomteprisen, som vil bli lavere for å tilpasse seg markedets betalingsvilje. Utfordringer med flom og grunnforhold vil dermed etter vårt syn ikke påvirke utbyggingsomfanget, med tomteprisen», skriver Oslo Economics og COWI i mai 2022.
Stortingsvedtaket i behandlingen av LTP-en «Langtidsplan for forsvarssektoren - Kampkraft og bærekraft» 15. nov. 2016 hadde som forutsetning ifølge regjeringen Solberg og daværende forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) at foreslått salg og avhending av Kjevik, Kjeller og Andøya skulle bidra til finansiering av økt kampevne i Forsvaret.
86 stemte for, 11 mot
Fra stortingskomiteens tilråding romertall IX i behandlingen av LTP-en i 2016 heter det: «Forsvarets leir på Kjeller med flyplass legges ned. Hovemoen leir og Åsegarden leir legges ned». I voteringen var det 86 representanter (30 fra Ap, 28 fra Høyre, 18 fra FrP, 3 fra SV, 1 fra MDG og 6 fra KrfF) som stemte for forslaget og 11 mot (6 fra Sp og 5 fra Venstre).
Når det gjelder Kjeller flyplass, kan resultatet ti år etter stortingsvedtaket vise seg å ende med det stikk motsatte av forutsetningene om å bidra til finansiering av økt kampevne i Forsvaret.
Under behandlingen av LTP-en holdt forsvarsministeren i Høyre det hemmelig for Stortinget at Forsvarsdepartementet og statsaksjeselskapet AIM Norway flere måneder i forveien hadde igangsatt en salgsprosess som omfattet 91 dekar av Kjeller flyplass.
Forsvarsdepartementet nekter innsyn i det hemmelige salget. TravelBusiness hevder at FD og regjeringen Solberg i prinsippet «har gitt bort eiendommen til Aspelin Ramm», som eies 50 prosent av familien til Høyre-politikeren Jonas Ramm, i form av en «sale-and-rentback»-avtale.
Beholder Kjevik og Andøya
Regjeringen Støre har besluttet å beholde de militære anleggene på Kjevik og Andøya, ifølge beslutninger som ble offentlig kjent i mars og april 2024.
Samferdelsdepartementet (SD) arbeider med å oppfylle Fornebuløftet fra 1992 da Stortinget vedtok nedleggelse av Fornebu og flytting av Oslo lufthavn til Gardermoen.
Når det gjelder Kjeller flyplass er det foreløpig ingen tegn til at regjeringen Støre tar grep for å stanse salgsprosessen som Forsvarsbygg igangsatte i januar 2018.
«Uheldig for norsk luftfart»
«Slik forslaget til kommuneplanens arealdel for Skedsmo kommune 2015-2026 forstås av Luftfartstilsynet fremstår utkastet som uheldig for norsk luftfart», skrev Luftfartstilsynet 27. oktober 2014 i sitt utkast til innsigelse, som av SD/Regjeringen Solberg ble endret til innspill.
Stortinget behandlet i juni 2021 et representantforslag fra Senterpartiet om Kjeller flyplass og vedtok at regjeringen skal legge fram en sak for Stortinget med en plan for hvordan staten kan bidra til at de nasjonale kulturhistoriske verdiene på Kjeller blir ivaretatt.
Avinor har også på oppdrag fra SD utredet ulike alternativer for en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området. Konklusjonen i rapporten fra Avinor, som ikke ble vedlagt saksframlegget til Kjeller-saken av tidligere kommunedirektør i Lillestrøm, er at Kjeller flyplass bør inngå for å skape en fullgod løsning.
Regjeringen har foreløpig ikke fullført arbeidet i oppfølgingen av Stortingets vedtak i 1992 om Fornebuløftet eller i 2021 om å bevare nasjonale kulturhistoriske verdier på Kjeller og å etablere en lokalregional lufthavn/allmennflyplass i Oslo-området.
«Grunnforhold er byggherrens ansvar»
«Vi mener at grunnforhold er byggherrens ansvar. Det er imidlertid viktig å følge med i kontraktene, og selvfølgelig ha kompetanse nok til å oppdage at det er forurensning i massene man graver i», forteller Henry T. Ringvold, tidligere daglig leder i Dokka Entreprenør. De erfarte i 2016 at forurensede masser i bakken kan medføre «uforutsette kostnader, prosjektutsettelser og andre utfordringer».
«Må man rydde opp»
«Enten må man rydde opp, eller så blir det ikke aktuelt å frigjøre arealet for ny bruk til sensitiv bruk som bolig og næring. Det vil vi være helt klare på», sier Pål Skovli Henriksen, prosjektleder i Forsvarsbygg som overfor RB har stilt spørsmål om det er samfunnsmessig nyttig å bruke store summer på en fullstendig opprydding som åpner for boligbygging.
I en tematisk «Risiko- og sårbarhetsanalyse» for Kjeller flyplassområde har Norconsult i sin rapport datert 21. des. 2021 heller ikke nevnt noe om grunnforholdene. Årsaken viser seg å være enkel:
«Norconsult har vurdert risiko ved å ha veteranflyvirksomhet nær inntil et fremtidig byområde. En slik samlokalisering av luftfart og boliger er unikt. Vi har derfor gjennomført en omfattende datainnhenting for å øke kunnskapsgrunnlaget», skriver Norconsult.
Matjord «av stor verdi»
NIBR (Norsk Institutt for bioøkonomi) har i sin rapport «Jordsmonnet på Kjeller – Temakart basert på jordkartleggingen» undersøkt og kartlagt jordsmonnet i fulldyrka jord på Kjeller flyplass uten å ta hensyn til innholdet i søppelfyllingene i de dypere jordlagene under flyplassen.
«Oppsummerende faglige råd for videre prosess ut ifra den utførte jordkartlegginga på Kjeller og temakart basert på jordkartlegginga, er den fulldyrka jorda på Kjeller av stor verdi for den nasjonale matproduksjonen. I lys av Regjeringens oppdaterte jordvernstrategi vil det være viktig å opprettholde disse arealene for matproduksjon», skriver Siri Svendgård-Stokke, avdelingsleder i avdeling jordkartlegging, i et supplerende notat om jordsmonnkartlegging på Kjeller.
Riksantikvaren skriver i sin foreløpig vernevurdering fra 2017 følgende:
«Ved Kjeller flyplass finnes det mye i grunnen som vi, per dags dato, ikke har oversikt over, men vi kjenner til noe. Terrenget ved Kjeller er hevet med søppel fra Kristiania. Fra tidligere funn vet vi at det finnes rester både fra norsk, men også tysk og alliert virksomhet. Tidligere funn omfatter betongbomber som har blitt benyttet i øvelse, tyske motorer, arkivmateriell fra flyfabrikken og rester etter detonerte bomber. Vi vet at det i 1940 ble begravet en «Hauk» utenfor dagens malerverksted og vi vet at flere skrog ble kassert, men kan ikke si noe om hvordan det har skjedd. Hva som ble gjort med rester etter den allierte bombingen er ikke sikker og skjebnen til tysk materiell som ble destruert av britene etter krigen ved Kjeller kjennes heller ikke. Det vi vet er imidlertid at det ved Kjeller har vært tilført masser, slik at vi kan anta at mye er blitt dumpet fremfor å bli destruert eller fjernet til andre steder».
Pålegg om opprydding
I brev datert 4. mars 2024 ble Forsvarsbygg pålagt av Miljødirektoratet «å gjennomføre tiltak for å rydde opp i PFAS-forurenset grunn og fullføre gjenværende kartlegging av PFAS ved Kjeller flyplass, Lillestrøm kommune». Oppryddingstiltakene skal være gjennomført innen 1. oktober 2025, mens fristen for innsending av sluttrapport for arbeidet er satt til 1. april 2026.
Lindum Oredalen på Tofte signerte i midten av juli 2024 en kontrakt med Forsvarsbygg for å ta imot inntil 8 000 tonn forurensede masser fra Kjeller flyplass. Selskapet søkte «Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus om en permanent endring av kravene for deponering og håndtering av sigevann fra PFAS-holdige masser». Planen var å ta imot masser fra Kjeller allerede i oktober 2024, men selskapet fikk nei til en rask behandling av Statsforvalteren, som i stedet sendte søknaden på høring med frist for innspill 25. nov. 2024.
Ukjent hvor forurenset masse fraktes
Lindum Oredalen har ifølge Røyken og Hurums avis «allerede tillatelse til å deponere masser som er klassifisert som farlig avfall og masser som inneholder PFAS, men tillatelsen tillater imidlertid ikke deponering av masser som både inneholder PFAS-forbindelser og som klassifiseres som farlig avfall på grunn av metaller».
Lindum Oredalen opplyser 7. april 2025 at de «har fått avslag på sin søknad om mottak av forurensede masser fra Kjeller flyplass». Selskapet har laget en nettside med «utdrag fra saken og spørsmål og svar knyttet til vannhåndtering og mer».
Foreløpig opprydding, utgraving og saneringen er lokalisert til arealene rundt restene av Sogna og området mellom Sogna og Nitelva, sørvest for rullebanen.
Miljøstasjonen på Stormoen i Balsfjord kommune er et godkjent anlegg i Nord-Norge hvor selskapet Perpetuum har «spesialisert seg på mottak og deponering av PFAS-forurensede masser», som er ansett som et alternativt mottakssted for massene fra Kjeller.
AIR24 kjenner til at Perpetuum prismessig hadde det beste tilbudet, men selskapet tapte oppdraget til Lindum Oredalen grunnet lang transportvei og antatt større CO2 utslipp. Kvaliteten på PFAS-håndteringen skal ifølge opplysninger ikke ha inngått blant tildelingskriteriene i dette oppdraget.
Etter at Lindum Oredalen har fått avslag på sin søknad til statsforvalteren er det foreløpig ukjent hvor PFAS-forurenset masse fra Kjeller havner.
«Ikke veldig gjennomtenkt»
Norges Luftsportforbund har engasjert seg sterkt i saken om Kjeller og hevder at forslaget om nedleggelse av flyplassen i LTP-en fra regjeringen Solberg i 2016 var lite gjennomtenkt.
Det hemmelige salget av 91 dekar av Kjeller flyplass i 2016 «virker ikke veldig gjennomtenkt», sier rådgiver og tidligere generalsekretær i NLF, John Eirik Laupsa, til Flynytt.
Han er overrasket over salget av eiendommen til AIM Norway.
«At dette har pågått tilsynelatende uten at omverdenen har vært klar over det, framstår som en gåte for meg», uttaler John Eirik Laupsa til bladet som utgis av motorflyseksjonen i NLF.
15. mars 2024 omgjorde regjeringen vedtaket om nedleggelse av militæranlegget på Kjevik, som i stedet blir utpekt som ny lokasjon for Forsvarets befalsskole, med flytting fra Sessvollmoen til Kjevik.
3. april 2024 reverserte regjeringen Støre også vedtaket om nedleggelse av Andøya flystasjon. Andøya skal i stedet videreutvikles som base for langtrekkende droner og sentral for Forsvarets romvirksomhet.
I tillegg skal Andøya være en sentral flybase for alliert mottak med daglig militær tilstedeværelse på flystasjonen.
2026: KAMS flytter til Rygge
Kongsberg og KAMS har over flere år uttrykt en ambisjon om å satse videre på Kjeller flyplass. Sommeren 2023 sendte KAMS et brev til Lillestrøm kommune og ba om å beholde 400 meter av rullebanen for å kunne videreføre sin aktivitet på Kjeller. Brevet fra KAMS ble vedlagt saksframlegget fra kommunedirektøren da framtiden til Kjeller flyplass var til lokalpolitisk behandling i Lillestrøm 9. oktober 2024.
«Vi har en stabil arbeidsstokk her, et godt miljø, og mulighet for å utvide virksomheten videre her på Kjeller», har tidligere president og adm. direktør i KAMS, Atle Wøllo, uttalt til RB.
Nå vil KAMS investere i nytt verksted på Rygge for å kunne overta tungt vedlikehold av F-35 fra neste år.
Luftforsvaret satser foreløpig videre på Kjeller og vil 1. mai 2025 etablere Luftforsvarets Logistikksenter på Kjeller. Ved oppstart av det nye senteret flyttes rundt 200 ansatte over fra FMA (Forsvarsmateriell) Luftkapasiteter. I tillegg skal det ansettes nye medarbeidere.
Flere artikler om
Luftfart
...
