ed regjeringens kraftige økning i posten til Forsvaret i statsbudsjettet, bortfaller behovet for salg av militære flyplasser og baser i Luftforsvaret.
Regjeringen øker forsvarsbudsjettet med 15 milliarder ekstra i 2024, fra 91 mrd. til over 104 mrd. kroner, som betyr at BNP-delen anslås å lande på 2,17 prosent i 2024.
Hele motivet til Regjeringen Solberg i 2016 kan dermed stå for fall, som den gang ble omtalt som nødvendig salg av baser i Luftforsvaret for å styrke militær kampkraft og stridsevne i krise og krig.
En solid budsjettøkning til Forsvaret kan åpne for nytenkning også om framtiden til Kjeller, en av et fåtall flyplasser i verden som er blitt etablert takket være kongelig finansiering.
Kongsberg Aviation Maintenance Systems (KAMS) har et stadig sterkere fotfeste på Kjeller og har i brev til Lillestrøm i 2023 bedt om å beholde deler av rullebanen for å kunne videreføre driften med nærmere 500 ansatte.
Kortsiktige inntekter fra salg
Mens Høyre i regjering ville nedlegge og selge baser for å skaffe kortsiktige midler, har Ap og Sp i regjering fra 2021 økt forsvarsbudsjettet med 40 prosent. Forsvaret gjør dermed et solid budsjett-hopp i 2024.
Dagens regjering har de siste årene visket ut flere av innslagene fra Regjeringen Solberg i Langtidsplanen for Forsvaret (LTP - Prop. 151S Kampkraft og bærekraft).
Forslagene om nedleggelse av Kjevik og Andøya er allerede reversert. Støre-regjeringen opprettholder de to basene som nasjonale anlegg.
Kjevik militærleir blir nytt hjem for Forsvarets befalsskole og nytt hovedkvarter for den nye heimevernsavdelingen HV-07 mens Andøya blir militær mottaksbase for allierte styrker og base for langtrekkende droner for havovervåkning i nordområdene.
Dermed gjenstår kun historiske Kjeller blant de mer betydelige basene i Forsvaret som i nov. 2016 befant seg i forslaget til LTP-en fra tidligere forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) og som med liten motstand ble vedtatt av flertallet på Stortinget.
Unik for grønn regional luftfart
Regjeringen venter foreløpig på hva storkommunen Lillestrøm bestemmer seg for. Samferdselsdepartementet (SD) kan gripe inn og stoppe salget av Kjeller, hvis flyplassområdet viser seg å være mer verdifullt for Luftforsvaret som en fortsatt base for test, vedlikehold, produksjon, forskning, innovasjon og teknologisk utvikling.
Det er ingen garanti for at Forsvarsbygg vil sitte igjen med et stort overskudd etter et eventuelt salg. Til det er det trolig for stor risiko forbundet med hva som befinner seg i søppeldeponiene under flyplassen, hvis vi skal tro FBs egne rapporter.
En bevaring og videreutvikling av Kjeller som landets første statlige lufthavn er i tråd med uttalelser fra regjeringen og ambisjonene til Avinor og Luftfartstilsynet.
Regjeringen vil i Nasjonal Transportplan NTP 2025-2036 sette av 1 milliard kroner for å få fortgang i overgangen til null- og lavutslippsluftfart.
Kjeller har vært en suksess i 112 år, og har mange tilgjengelige ressurser som kan få fortgang i det grønne skiftet i norsk luftfart, med testpiloter, veteranflypiloter, kommersielle piloter og et hundretalls andre som også bygger fly og tenker nytt innen teknologi.
Flertallet av småpartier i Lillestrøm går hardt ut mot planene om boligutbygging på Kjeller. De mener at et 30-40-talls boligblokker, som ligger inne i planer og scenarier fra planavdelingen i Lillestrøm, like gjerne kan bygges andre steder.
Hvis Kjeller flyplass blir borte, så mister 1,4 mill. innbyggere den eneste lokalregionale flyplassen i Oslo-området med kort avstand til Oslo sentrum.
Oslo og Romerike vil også miste muligheten til å utvikle et internasjonalt kraftsenter for regional grønn luftfart, som kan styrke Oslo-området som et innovasjonsdistrikt i Norden.
En samlet luftfartsbransje uten Kjeller
For dagens regjering utgjør Kjeller-saken mange dilemmaer. Samferdelsdepartementet (SD) etablerte i 2021 klimaprogrammet Grønn Luftfart med Avinor, Luftfartstilsynet, SINTEF og Norsk Industri som partnere, som i år arrangerer 3. utgave av Zero Emission Regional Aviation Conference (ZERAC) som i 2023 brukte slagordet «Mobilising the full ecosystem».
Et av de tyngste teknologiske miljøene innen norsk luftfart er bygget opp på Kjeller, men flymiljøet slipper ikke inn på banen blant private og offentlige aktører som jobber for klimavennlig flyreiser og flytransport.
Institutt for Energiteknikk (IFE) har avvist samarbeid om grønn luftfart, til tross for at IFE er tildelt to nasjonale forskningssentre for batteri og hydrogen, som er sentral teknologi og energikilde i utviklingen av null- og lavutslippsluftfart.
Fraværet av Kjeller-miljøet med flyklubber og IFE har virket som en bremsekloss på regjeringens satsing på grønn luftfart.
Kjeller har siden 2018 vært testbase for det første elflyet i Skandinavia, experimental Pipistrel Alpha Electro, som ble etterfulgt av sertifiserte Pipistrel Velis Electro. De to helelektriske flyene fra Pipistrel i Slovenia operert av piloter i regi av Norges Luftsportforbund (NLF). Innkjøpene er finansiert av Avinor i samarbeid med NLF, SAS og ZERO. Selskapet Pipistrel ble i 2022 kjøpt opp amerikanske Textron, som er kjent for Bell, Beechcraft og Cessna.
Temaet for årets konferanse, ZERAC24, er «Need for an accelerated transition». I april inngikk Avinor og Luftfartstilsynet en høytidelig «samarbeidsavtale om etablering av Norge som internasjonal testarena for null- og lavutslipps luftfartøy. Etableringen vil være et sentralt tiltak for å nå målet om fossilfri norsk luftfart i 2050».
Ny allianse med SFI-søknad
En allianse av aktører i luftfartsbransjen slapp 20. sept. nyheten at de går sammen om en SFI-søknad (Senter for forskningsdrevet innovasjon) til Forskningsrådet.
NTNU opplyser i en pressemelding at «En samlet norsk luftfartsbransje går sammen for å få fart på løsninger som kan redusere klimagassutslippene fra norsk flytrafikk. Med seg har de et stjernelag av forskere fra NTNU, Norges handelshøyskole, Cicero og SINTEF. Denne uken ble den første felles forskningssøknaden sendt inn».
- Å redusere klimagassutslipp fra luftfarten er mye vanskeligere enn å redusere utslipp fra veitrafikk og sjøfart, hvor teknologien og løsningene har kommet mye lenger. De ulike forskningsmiljøene vi har samlet i dette initiativet representerer ulik spisskompetanse som til sammen gir oss den bredden vi trenger for å finne gode løsninger både på kort og lengre sikt, uttaler prosjektleder for SFI-søknaden, professor Anders Hammer Strømman ved NTNU.
Alliansen utgjør ifølge NTNU en samlet norsk luftfartsbransje, uten at IFE og Kjeller-miljøet er med. For IFE er tydeligvis iendomsutvikling og samarbeid med Aspelin Ramm og SBB (tidligere Hemfosa) viktigere enn en nasjonal og internasjonal satsing på grønn luftfart.
Dilemma for regjeringen
Med 15 milliarder ekstra til forsvarsbudsjettet i 2024, har regjeringen samtidig et dilemma. Skal de bevare og videreutvikle Kjeller som en statlig lufthavn, som vil være et godt signal til hele luftfartsbransjen i Norge, eller la Lillestrøm fortsette med sine planer om boligblokker, næringsbygg og butikken midt på flyplassområdet?
Uten Kjeller vil regjeringen få store utfordringer med å finne en erstatningsflyplass for Fornebu og oppfylle Fornebuløftet fra Stortinget i 1992.
I luftfartsstrategien Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart tar Samferdselsdepartementet og regjeringen til orde for å bevare g videreutvikle eksisterende infrastruktur framfor å rive ned og bygge nytt.
En nedbygging av Kjeller flyplass vil dermed være det motsatte av regjeringens egne intensjoner, som også preger Nasjonal Transportplan NTP 2025-2036.
Skal regjeringen avblåse salgsprosessen for Kjeller flyplass og reversere det hemmelige salget av 91 dekar til Aspelin Ramm, som i flere brev til regjeringen selv har gitt utrykk for å ha blitt ført bak lyset i prosessen.
Spørsmålet er hva som betyr mest for regjeringen: Bevaring og videreutvikling av en sentral lokalregional lufthavn midt i Oslo-området eller utbygging av et 30-talls boligblokker midt over det oppfylte Sognavassdraget.
For regjeringen kan det bli utfordrende å lykkes med en fortgang i overgangen til null- og lavutslippsluftfart uten det største forsknings-, innovasjons- og teknologimiljøet innen luftfarten i Norge, som finnes både innenfor og utenfor gjerdene til Kjeller flyplass.
Beredskap og sikkerhet
Regjeringen har foreløpig unnlatt å gripe inn og avblåse salgsprosessen igangsatt av Forsvarsbygg for de resterende 1009 dekar på Kjeller flyplass, til tross for krig i Europa og en spent sikkerhetspolitisk situasjon i deler av verden.
Uansett utfallet av Russlands fullskala krig mot Ukraina, kan det ifølge generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, ta mange tiår før vi igjen opplever et forbedret forhold mellom øst og vest.
Så hva sier regjeringen om Kjeller i forhold til beredskap og samfunnssikkerhet? Og trenger Luftforsvaret etter 112 år plutselig ikke lengre et hovedverksted for flysystemer? Hva med redundans og utholdenhet i krigssituasjoner?
Kjeller har et unikt kompetansemiljø med 300-500 ansatte hos KAMS, også innen avansert produksjon av vitale deler til kampflyet F-35. Kongsberg-selskapet har i brev til Lillestrøm kommune i 2023 bedt om å beholde deler av rullebanen for å kunne fortsette sin virksomhet på Kjeller. Brevet er ikke tatt med som et vedlegg i saksframlegget om Kjeller flyplass.
«Ingen god grunn til å stenge»
«Det er ingen god grunn til å stenge Kjeller som flyplass. Den er viktig, historisk verdifull og ser ut til å være veldig populær», sier Thor Solberg III, tredje generasjon av Solberg-familien som eier og drifter to flyplasser i Norge og USA: Jarlsberg og Solberg-Hunterdon i New Jersey.
Han besøkte Kjeller for første gang midt på sommeren 2019 og er imponert over infrastrukturen på flyplassen. Rullebanen på over 1 700 meter omtaler han som en «golden runway» som kan ta i mot større propellfly av typen Super Hercules og mindre jetfly.
Kjeller har helt siden 1912 vært som et kompakt senter med kontinuerlig flyaktivitet, forskning, innovasjon og teknologisk utvikling. Flyplassen har i over 100 år vært test- og vedlikeholdsbase for Luftforsvaret, nå i regi av KAMS og FMA Luftkapasiteter. Kjeller base har flere hundre ansatte, med ansvar for tungt vedlikehold, testflygninger, samt inn- og utfasing av militære flysystemer i Luftforsvaret.
Etter lokalvalget i fjor høst har Lillestrøm ansatt en ny prosjektleder, tidligere seksjonsleder hos Riksantikvaren, for å lose Kjeller-saken videre.
Tidligere prosjektleder Gerrit Mosebach utarbeidet tre scenarier som inkluderte tre ulike lengder av eksisterende rullebane i kombinasjon med utbygging av et titalls boligblokker.
Gerrit Mosebach ga uttrykk for misnøye med «kombi-oppdraget» fra lokalpolitikerne. Han kastet inn håndkledet etter to år i kommunen.
Ønsker nedbygging av Kjeller
I et oppdatert 3. forsøk gjentar kommunedirektøren i Lillestrøm samme innstilling: En storstilt utbygging av boligblokker, også denne gang uten at veteranfly eller andre luftfarkoster skal kunne lande eller ta av på Kjeller.
Saksframlegget inneholder mange vedlegg, men er blitt kraftig kritisert av opposisjonen i Lillestrøm for feilaktig og mangelfull informasjon.
To av vedleggene er utarbeidet og finansiert av tidligere Skedsmo kommune der kommuneledelsen drevmed utpressing overfor veteranflymiljøet og la fram premisser som er holdt skjult, også av kommuneledelsen i Lillestrøm kommune.
Det er klare brudd på kommuneloven og bidrar til usikkerhet rundt Kjellersaken som er fremmet for formannskapet og kommunestyret.
10 punkter om mangler
Mer alvorlig er det kanskje at kommunedirektøren har unnlatt å ta med flere relevante vedlegg i saksframlegget for politisk behandling. Her er 10 punkter om rapporter og utredninger som med fordel burde vært inkludert:
- Avinors rapport fra 2021-2022 som senior rådgiver Øyvind Hallquist henviser til i sitt svar på spørsmål fra kommunen i saksframlegget.
- Luftfartsstrategien vedtatt av Stortinget 2. mai 2023 og regjeringens forslag til Nasjonal Transportplan NTP 2025-2036 fra 22. mars 2024 som tar til orde for å bevare eksisterende infrastruktur framfor å rive ned og bygge nytt.
- Miljørapporter fra Forsvarsbygg hvor det etterlyses mer kunnskap om søppeldeponiene som ligger dypt under flyplassområdet som er lokalisert midt i Sognavassdraget.
- Innspill fra beredskapsenheter og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) med tanker om ønsker og behov for Kjeller i en beredskapssammenheng. Regjeringen kommer i 2024 med en stortingsmelding om totalberedskap.
- Innsigelsen fra Luftfartstilsynet fra 9. januar 2015, som av Regjeringen Soberg ble endret til innspill, mot planene i daværende Skedsmo kommune om storstilt utbygging av Kjeller flyplass før det er på plass en erstatningsflyplass for Fornebu, og eventuelt Kjeller.
- Utredninger om kostnader ved utgravinger av søppeldeponier og forurenset masse på Kjeller flyplass.
- Finansiering av utgravinger, bortkjøring og deponering av antatt titusener tonn med forurenset masse og søppel fra Kjeller flyplass for å muliggjøre en eventuell utbygging i området.
- Utredninger som angir finansiering av nødvendig giftsanering av områder på Kjeller som Forsvarsbygg foreløpig ikke engang har undersøkt.
- Utredninger om detektering, graving og fjerning av et titalls blindgjengere i området, som ifølge brev fra forskningssjef hos FFI kan være forbundet med stor risiko. Kjeller er det eneste området her til lands som har vært gjenstand for omfattende bombeangrep fra tre stormakter i 1940, 1943 og 1944.
- Hva vil skje med produksjonsanlegget til KAMS på Kjeller og hvordan vil behovet for militært vakthold og høy grad av sikkerhet de neste 10-20 årene innvirke på utbygging av boligblokker, næringsbygg og butikker?
Fram og tilbake om Kjeller
På forsommeren i 2023 ble det opprinnelig flertall for fly i lufta etter forslag fra Folkets Røst. Ny behandling etter lokalvalget førte raskt til motsatt resultat med stemmene fra Høyre, Venstre og Ap. De sørget for et flertall for nei til fly og ja til bare by med 32 av 55 mandater.
Det nye saksframlegget om Kjeller flyplass fikk flertall i Hovedutvalg for samfunn og miljø (HSM) 18. sept., men ble nedstemt i Hovedutvalg for kultur (HUK), som med knappest mulig flertall vedtok fortsatt flyaktivitet på Kjeller 19. sept.
Et nytt forslag utarbeidet under møtet av leder for utvalget, Brede Andreas Rørhus i Lillestrøm FrP, fikk oppslutning fra SV, Sp, FrP og Folkets Røst.
Høyre, Venstre og Ap stod fast på sin støtte til kommunedirektørens innstilling.
Lillestrøm Ap handler dermed i utakt med Støre-regjeringens ambisjoner med 1 milliard kroner i NTP 2025-2036 for fortgang i overgangen til grønn regional luftfart.
Lillestrøm Ap har trolig fortrengt minnet etter kommunestyremøtet på vårparten i 2014 med hovering og verbalt angrep fra den gang gruppeleder Kjartan Berland i Høyre mot daværende ordfører Ole Jacob Flæten (Ap) da sistnevnte før 2. gangs behandling av søknaden fra AIM Norway i lokalpressen luftet tanken på å tillate etableringen av en testcelle på Kjeller for F-135-motorene til kampflyet F-35.
Vil «sette alle kluter til»
Flertallstrioen H+V+Ap i Lillestrøm vil tydeligvis «sette alle kluter til» for å avfyre startskuddet for en kommunedelplanprosess med storstilt boligutbygging på Kjeller flyplass. En kombinasjon fly og by er ikke mulig, ifølge Juliane Skare (H) i HSM.
Ulf Erik Bakke (Ap) hevder overfor RB at «det var kommet kontrainformasjon om dette. – Den vil vi sette oss godt inn i før vi tar en vurdering på om det kan påvirke vårt standpunkt. Men i denne omgangen går vi for innstillingen».
Mye kan fortsatt skje før saken skal videre til behandling i Formannskapet 25. sept. og i Lillestrøm kommunestyre 9. oktober.
En pinlig flopp for Høyre
Det er ikke første gang Høyre har kommet med omfattende planer om salg og boligutbygging på Kjeller flyplass. I 2005 la daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold (H) i Bondevik II-regjeringen fram to stortingsproposisjoner som ble vedtatt av Stortinget.
Planen var å flytte 335-skvadronen med Hercules C-130 fra Gardermoen til Rygge, for å øke aktiviteten i Østfold etter bortfallet av kampflyene F-5 og F-16, mens Luftforsvarets Hovedverksted Kjeller (LHK) skulle flyttes fra Kjeller til Oslo lufthavn på Gardermoen.
Det endte med en pinlig flopp for Høyre og de to andre regjeringspartiene Venstre og KrF da Avinor satte en stopp for testflygning med F-16 ved OSL på Gardermoen. Begge proposisjonene ble skrinlagt.
Bondevik II-regjering tapte like etterpå stortingsvalget og måtte gå av.
Da Høyre kom tilbake i regjeringsposisjon i 2013, tok det ikke mange år før Forsvarsdepartementet (FD) ledet av daværende forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) la fram en langtidsplan for Forsvaret (LTP) hvor det inngikk forslag om en nedleggelse av militær aktivitet på Kjeller.
I Lillestrøm har Høyre og Venstre trukket Ap inn på sitt lag for å gjennomføre utbyggingsplanene på Kjeller.
Kraftig advarsel fra Bodø
Luftfartstilsynet i Bodø kom i 2014-2015 med en innsigelse, som av Regjeringen Solberg ble endret til innspill, med kraftig advarsel mot kommuneplanen i daværende Skedsmo kommune med forslag om storstilt utbygging av boligblokker midt på Kjeller flyplass før det er kommet på plass en erstatningsflyplass til Fornebu, og eventuelt Kjeller.
Ifølge regjeringen og Avinor skal alle eksisterende statlige lufthavner bevares og videreutvikles for å oppnå fortgang i overgangen til null- og lavutslippsluftfart.
Du spør kanskje: Er Kjeller en statlig lufthavn? Som landets første og en av verdens eldste lufthavner med kontinuerlig drift i over 100 år, så har Kjeller vært hovedflyplass i Norge med passasjertrafikk fram til Fornebu åpnet i 1939. Kjeller er i dag en populær allmennflyplass som kan videreutvikles som lokalregional lufthavn for Oslo-området.
Flere spør på sosiale medier: Hva med innspill fra beredskapsenheter som politiet, redningstjeneste med luftambulanse, ambulansefly, 330-skvadronen med redningshelikopter, 335-skvadronen med Super Hercules transportfly, brannhelikoptertjeneste og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) med tanker på ønsker og behov for Kjeller i en beredskapssammenheng?
Kjeller eies 90 prosent av staten og er den eneste lokalregionale lufthavnen i Oslo-området som fullt ut kan oppfylle kriteriene i Fornebuløftet fra Stortinget i 1992.
Kjeller har opprinnelig hatt 5 landingsområder og er kategorisert som militær feltflyplass sammen med Jan Mayensfield på Jan Mayen.
Tre- eller dobling av luftfarten
En bevaring og videreutvikling av Kjeller flyplass vil også være i tråd med FNs bærekraftsmål og prognoser fra Clean Aviation i EU, Airbus og Eurocontrol som alle forventer minst en tre- eller firedobling av luftfarten internasjonalt fram mot 2050.
91 dekar, mindre enn 10 prosent av arealene på Kjeller flyplass, ble i full hemmelighet solgt til eiendomsuvikler Aspelin Ramm, som eies 50 prosent av familien til Høyre-politikeren Jonas Ramm.
«At dette har pågått tilsynelatende uten at omverdenen har vært klar over det, framstår som en gåte for meg», sier generalsekretær i Norges Luftsportforbund, John Eirik Laupsa til Flynytt.
Salget er ikke det første der Aspelin Ramm er involvert som har resultert i kritiske røster om samrøre av næringslivsinteresser og politiske verv i partiet Høyre.
Forsvarsdepartementet har ingen ønsker om at det igangsettes en granskning av den hemmelige salgsprosessen av 91 dekar i 2016 som ble påbegynt før Stortinget behandlet Langtidsplanen for Forsvaret.
I 1992 vedtok Stortinget en nedleggelse av Fornebu med flytting av Oslo lufthavn til Gardermoen. Allmennflymiljøet mistet dermed tilgang til to flyplasser samtidig, både Fornebu og Gardermoen. Som «plaster på såret» kom Stortinget med Fornebuløftet, et løfte om å etablere en fullgod erstatningsflyplass i Oslo-området med maks 30 min. (seinere endret til 60 min.) reiseavstand fra Oslo sentrum.
Vil ha fortgang i avkarbonisering
I mer enn 30 år har vekslende regjeringer forsøkt å finne arealer og løsninger som oppfyller Fornebuløftet, uten at de har lykkes.
Med Avinor-rapporten fra 2021-2022, luftfartsstrategien vedtatt av Stortinget i mai 2023 og Nasjonal Transportplan NTP 2025-2036 fra mars i år har dagens regjering og Stortinget lagt føringer for fortsatt bruk av eksisterende infrastruktur framfor å rive ned for å bygge nytt.
Samferdselsdepartementet (SD) har også et ansvar for koordinering mellom departementene i regjeringen når det gjelder spørsmål om infrastruktur, beredskap og samfunnssikkerhet.
Kjeller kan bli «glimrende» løsning
På Kjeller ligger alt til rette for en videreutvikling av flyplassen som et internasjonalt test- og innovasjonssenter. Ifølge ansatte i Luftfartstilsynet kan Kjeller bli en «glimrende» løsning i framtiden som lokalregional lufthavn for Oslo-området.
Flyaktivitetene er opphavet og har fungert som en motor i oppstarten og utviklingen av hele teknologimiljøet på Kjeller.
Etter nedleggelsen av Fornebu i 1998, har flyplassen på Kjelller med årene utviklet seg til å bli et stort idrettsanlegg og utdanningssenter for piloter og flyteknikere.
Avinor og Luftfartstilsynet har i april 2024 inngått «samarbeidsavtale om etablering av hele Norge som internasjonal testarena for null- og lavutslipps luftfartøy. Etableringen vil være et sentralt tiltak for å nå målet om fossilfri norsk luftfart i 2050».
Planen er å ta i bruk test- og innovasjonsressurser på alle landets kortbaneflyplasser. Regjeringen inviterer lokale krefter til å melde seg i konkurransen å delta, men det er tvilsomt oppskriften på suksess.
Det tar ordinært mange tiår å etablere og bygge opp nye forsknings- og innovasjonsmiljøer. Flyaktivitetene med test, forskning, innovasjon og teknologisk utvikling på Kjeller har pågått i 112 år.
IFE blir ikke nevnt
Kommunedirektøren nevner ikke et ord om grønn luftfart eller IFEs nasjonale forkningssentre i saksframlegget. Det er overraskende, ettersom hennes ektemann er tidligere mangeårig kommunikasjonsdirektør i nettopp IFE.
26 år etter Fornebu-exiten
Når kommunedirektør Trine Myrvold Wikstrøm berammer Kjeller-saken i kommunestyremøtet 9. oktober, så er det 26 år etter nedleggelsen av Fornebu og flytting av Oslo lufthavn til Gardermoen. Allmennflymiljøet i Oslo ble over natten kastet ut fra Fornebu mens store kryss ble malt over rullebanen.
8. oktober 1998 åpnet Oslo lufthavn på Gardermoen. Samtidig mistet allmennflymiljøet to flyplasser i Oslo-området, både Fornebu og Gardermoen, hvor Avinor nesten motvillig har beholdt et lite og begrenset tilbud til lokale luftfartsutøvere.
Kjeller sentralt i Norden
Innstillingen fra kommunedirektøren i Lillestrøm har utelatt informasjon om grønn lokalregional luftfart som et viktig bidrag til å redusere karbonavtrykket i luftfarten.
Kjeller er ikke bare en av verdens eldste lufthavner, men også den mest sentrale lokalregionale lufthavn i hele Skandinavia, midt i sentrum av nye Akershus fylkeskommune og Oslo med over 1,4 millioner innbyggere.
«Det er Kjeller flyplass som ER hjertet i Lillestrøm. Uten Flyplassen blir Lillestrøm en identitetsløs og historieløs liten landsby utenfor Oslo», skriver Rune Raad i en kommentar på Facebook.
Flomfare på Kjeller flyplass
Kjeller flyplass har overlevd mange slag i løpet av 112 år. Året etter etablering, allerede i 1913, ble det tatt til orde for å nedlegge og flytte flyplassen på grunn av fare for storflom. Hele Kjeller og deler av Lillestrøm har i nyere tid vært utsatt for storflom en rekke ganger, seinest i 1920, 1927, 1966 og 1967. Enkelte år var det så ille at robåt var eneste framkomstmiddel i gatene i Lillestrøm.
Klimaendringene fører til et våtere klima og større fare for styrtregn og storflom. Selv med store utsprengninger ved Mørkfoss i utløpet av Øyeren i 1972-1975, er det fare for at en 200-årsflom vil ramme store områder på Kjeller og i Lillestrøm.
Nylig er det igangsatt nytt anleggsarbeid for ytterligere å forbedre flomvollen i nordvest mellom Kjeller og Nitelva.
Grunnforhold med høy grad av risiko
Hensynet til grønn luftfart, Fornebuløftet fra Stortinget i 1992, klimaendringer og 200-års flomsonekartet til NVE glimrer stort sett med sitt fravær blant vedleggene fra kommunedirektøren i saksframlegget om Kjeller flyplass.
Grunnforholdene under Kjeller flyplass nevnes knapt i vedlagte rapporter og utredninger. Norconsult, Oslo Economics og andre konsulentselskaper skriver at de tar antar at grunnforholdene tillater utbygging. Hensyn til grunnforhold er vanligvis alfa og omega i alle utbyggingsprosjekter. Det motsatte har vært en dyrekjøpt erfaring for Skedsmo, nå Lillestrøm kommune, som har bidratt til en svært anstrengt kommuneøkonomi som følge av tapte rettssaker.
Utfordringene på Kjeller er at flyplassen ble anlagt midt over Sognavassdraget som i årene fra 1912 til 1935 ble gjenfylt med store mengder søppel fra Oslo. Kjeller var i 12 år hovedsøppelfyllplass for Oslo.
Forsvarsbygg viser til at de har gravd et hundretalls sjakter på Kjeller og foretatt grunnundersøkelser i det øverste jordlaget. I egne rapporter etterlyser Forsvarsbygg mer kunnskap om innholdet i søppeldeponiene som ligger i dypere jordlag, hvor det også er påvist forekomster av kvikkleire.
Dette er opplysninger som ikke i klartekst kommer fram av saksframlegget fra kommunedirektøren, og som har utelatt sentrale rapporter fra Forsvarsbygg blant vedleggene.
Saksframlegget med vedlegg inneholder heller ingen informasjon om KAMS robotstyrte produksjonsanlegg på Kjeller flyplass, som vil kreve militært vakthold og høy grad av sikkerhet også i de neste tiårene, midt i flyplassområdet. Det vil båndlegge store arealer som ikke kan brukes til boliger eller næringsbygg.
«Tullete og vettløst»
Krig i Europa og en spent sikkerhetspolitisk situasjon betyr at Forsvaret trolig vil bli værende på Kjeller i mange år. KAMS har ifølge kilder flere oppdrag enn noen gang, og er nå i gang med oppgradering av et 30-talls Bell 412SP som er stasjonert på Rygge og Bardufoss.
Kjeller flyplass har i alle år vært selve hovedverkstedet for Luftforsvaret. En nedleggelse av flyaktivitetene på Kjeller vil by på utfordringer for Luftforsvaret og landets stridsevne over tid hvis innovasjon, testing, teknologisk utvikling og tungt vedlikehold ikke lengre har en plass på Kjeller.
«Enhver nedleggelse av en flyplass i dagens geopolitiske situasjon er rett og slett tullete og vettløst. Vi trenger alle rullebaner vi har til beredskap i en skarp situasjon», hevder John Smits, statsmeteorolog og værmelder på NRK.
Hovedmotor for utviklingen
De militære flyaktivitetene på Kjeller har vært en hovedmotor og en viktig plattform for utviklingen av Kjeller-miljøet.
Kjeller ligger også sentralt til i utviklingen av et innovasjonsdistrikt på Romerike og Oslo-området, med enheter som strekker seg fra Kjeller-området med FFI, IFE; Universitetet i Oslo (UiO) og KAMS til NMBU på Ås, via Oslo og Fornebu til Kongsberg, med et utvidet samarbeid med resten av UiO i Oslo og NTNU på Gjøvik og i Trondheim.
Uten forslag til erstatningsflyplass
Partitrioen H+V+Ap har nå mulighet til å komme med forslag til erstatningsflyplass for Fornebu, såfremt de mener at Kjeller ikke skal inngå i en framtidig løsning for Oslo-området slik som Avinor konkluderte med i sin rapport i 2021-2022 om framtidig lokalregional flyplass.
De facto rikssenter
Hvis Kjeller ikke lengre er aktuell, har myndighetene nå gode muligheter til å bevilge midler og igangsette planlegging, prosjektering og utbygging av ny lokalregional lufthavn i Oslo-området. Her kan Lillestrøm Ap sammen med Høyre og Venstre legge press på dagens regjering for å få fortgang i arbeidet som har pågått i over 30 år.
Kjeller har i 112 år har vært Norges største base for testflygning og tungt vedlikehold av flysystemer i Luftforsvaret, og er i dag de facto Rikssenter for allmennflymiljøet og de største flyklubbene her til lands.
Om ett år er det nytt stortingsvalg. Det kan få politikere og partier til å tenke seg om, spesielt i saker som skaper et så stort folkelig engasjement og entusiasme som Kjeller flyplass.
Flere artikler om
Luftfart
...
