orslaget om å utvikle en vindkraftpark med 4-6 vindturbiner i 300-400 meters høyde ved Krogstad Miljøpark møter sterk motstand blant innbyggere i Lillestrøm kommune.
Akershus Energi Vind og Eidsiva Hafslund Vind begrunner sitt innspill til arealdelen i kommuneplanen i Lillestrøm med behovet for mer kraft i Osloregionen.
Akershus Energi oppgir følgende om prosjektet: Etableringsår: Nærmere 2035 hvis utbygging blir vedtatt av kommune og utbygger. Årsproduksjon: Ved 5 turbiner antas en årsproduksjon på ca 100 GWh. Turbintype: Ikke bestemt. Kapasitet/effekt: 7-10 MW pr turbin.
I arealinnspillet har selskapene imidlertid utelatt å nevne at området ligger midt i en av de mest trafikkerte innflygningstraseene til Oslo lufthavn og innenfor «den ytre sonen» til Haukåsen radar som overvåker lufttrafikken over hele Østlandet.
Stiller spesielt strenge krav, ifølge NVE
«I forbindelse med inn- og utflygning til og fra flyplasser og andre landingsplasser kan vindturbiner utgjøre et luftfartshinder for luftfartøy. Det stilles derfor spesielt strenge krav til etablering av vindkraftverk eller andre høye installasjoner i disse områdene», ifølge NVE, som også påpeker at «Vindturbiner kan forstyrre ulike radarsystemer».
Dette er informasjon fra NVE som er relevant for energibransjen. AIR24 har sendt spørsmål til Akershus Energi Vind som foreløpig ikke er besvart.
Vindparken vil blokkere deler av luftrommet
En vindpark på Krogstad med 4-6 vindturbiner i 300-400 meters høyde vil i vid omkrets blokkere luftrommet for allmennfly og militære flyaktiviteter. Det vil gi konsekvenser for operabiliteten til Luftforsvaret, 130 luftving med 330 skvadronen (også kalt redningshelikoptertjenesten), Luftambulansen, Forsvarsmateriell med testing av flysystemer samt alle brukere av Kjeller og andre flyplasser i Oslo-området.
– Vi har sendt inn et forslag om å etablere vindkraftverk i nærheten av Krogstad Miljøpark, sier daglig leder i Akershus Energi Vind, Lars Tallhaug, til Indre Akershus Blad.
Arealets størrelse er på 1 068 dekar/ 1 km2, omtrent like stort som hele Kjeller flyplass. I arealinnspillet er «kollektivdekning, avstand til jernbanestasjon og bussholdeplass» vurdert som «Irrelevant» Det samme gjelder «avstand til forretning, service, skole, idrettsanlegg og daglige aktiviteter ellers».
Avstander og konsekvenser som gjelder Haukåsen radarstasjon, Oslo lufthavn eller Kjeller flyplass er ikke tatt med i arealinnspillet fra Akershus Energi Vind. Feltene som er satt av til å beskrive «Evt. andre risikomomenter eller sårbarhetshensyn» står tomme, som kan vitne om hastverksarbeid ved innsending av arealinnspillet til Lillestrøm kommune.
Selskapet vil samarbeide med Hafslund Eidsiva Vind med ønske om å kunne bidra til økt kraftproduksjon på Østlandet.
Prosjektet er i en første fase, ifølge energiselskapene, som antyder at det vil ta opptil 10 år før prosjektet eventuelt kan stå ferdig. Et stortingsflertall for hele eller deler av EUs fjerde energimarkedspakke i 2025 kan bidra til å forsere prosessene for å realisere vindparker i Norge, etter at det har stått på stedet hvil i mange år.
Arealinnspillet fra Akershus Energi Vind kan imidlertid risikere en bråstopp hvis Forsvaret, Avinor eller Luftfartstilsynet setter ned foten.
Vindturbinene kan gi både signalforstyrrelser og «radarskygger» for Haukåsen radar, som er en viktig del av det norske luftfartsnettet.
Høyde på master og lengde på blader vil spille en vesentlig rolle. Jo større turbiner, desto større påvirkningsradius har et vindparkanlegg.
Politisk flertall i Formannskapet for en utredning
I Formannskapets møte 22. januar ble det flertall for å gå videre med planene om å utrede en mulig utvikling av vindkraftverket. Neste behandling skjer i Lillestrøm kommunestyre onsdag 29. januar.
Lillestrøm Høyre, Ap og Venstre sier ja til å utrede planene til tross for sterk motstand blant innbyggere i kommunen. Over 2 800 har i løpet av få dager signert et opprop mot planene.
Motvind Norge innkaller samtidig til folkemøte på Folkets Hus i Lillestrøm mandag 27. januar. Organisasjonen har over 21 000 medlemmer og er mot vindkraftutbygging i hele Norge.
– Motvind Norge oppfordrer Lillestrøm kommune på det sterkeste til å avvise dette prosjektet og prioritere en energipolitikk som ivaretar mennesker, natur og lokaldemokrati. Om man mener at Østlandet har behov for mer energi, er løsningen uansett ikke å ødelegge nærmiljø og natur med ineffektive vindkraftprosjekter. Det finnes bedre alternativer for fornybar energi som bør utforskes først, avslutter John Fiskvik, styreleder i Motvind Norge.
Motvind Norge mener området er ikke egnet for vindkraft.
– Ifølge NVEs temakart er gjennomsnittlig vindhastighet i området kun 6 m/s i 120 meters høyde. Dette er langt under det som kreves for effektiv vindkraftproduksjon. Selv med svært høye turbiner, vil prosjektet kun oppnå gjennomsnittlige bruktimer på 2234 timer i året. Dette gir en årlig produksjon på 78 GWh for de planlagte fem turbinene, ikke 100 GWh som utbyggerne feilaktig har oppgitt til media. Dette betyr at det reelle produksjonspotensialet er 22 % lavere enn det som påstås, forklarer John Fiskvik, styreleder i Motvind Norge.
Møteleder fra Motvind Norge er Gaute Grøtta Grav som engasjerer seg for å stoppe planene fra Akerhus Energi Vind om et vindkraftverk ved Krogstad Miljøpark.
«Motvind Norge ønsker å gi befolkning og politikere fakta og argumenter som belyser de omfattende konsekvensene av prosjektet. Organisasjonens støy- og verditapsillustrasjoner vil også presenteres for å gi et klart bilde av hva innbyggerne kan forvente».
Planer om 4-6 vindturbiner
Planene omfatter fire til seks vindturbiner med en høyde på rundt 300 meter. De tre energiselskapene foreslår et område som ligger kloss inntil Kukollen som er et av meldingpunktene for inn- og utflygninger for Kjeller flyplass. Området rundt Kukollen brukes også av testpiloter som skal teste ut og godkjenne redningshelikopter av typen Leonardo AW101 etter vedlikehold på Kjeller.
Planområdet er det samme som ble lansert med mulig utbygging av småflyplass av Norges Luftsportforbund (NLF) i 2016. Forslaget fra NLF høstet mye kritikk og planene om luftsportssenteret ble vraket i 2018.
Planområdet ligger også midt i den mest trafikkerte flytraseen mellom Oslo lufthavn og europeiske destinasjoner.
Akershus Energi Vind oppgir ikke om Avinor og Luftfartstilsynet er konsultert før arealinnspillet ble oversendt til Lillestrøm kommune.
AIR24 har oversendt spørsmål til regjeringen om vindturbiner på Krogstad vil gi en negativ innvirkning på luftrommet, utgjøre en risiko for flysikkerheten eller redusere luftrommets effektivitet. Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet henviser til Luftfartstilsynet som foreløpig ikke har besvart henvendelsen.
Luftrommet over Lillestrøm kommune er blant hovedtraseene til Gardermoen. Det gjør området sensitivt. Vindturbiner kan skape signalforstyrrelser på radarer.
I Norge er slike installasjoner underlagt vurderinger fra Luftfartstilsynet og Avinor, som setter krav til hindringers plassering basert på internasjonale retningslinjer fra ICAO (International Civil Aviation Organization) og Eurocontrol.
Det er krav om grundige analyser (f.eks. radarlinjesikt, simuleringer av forstyrrelser, osv.) før en vindturbin kan plasseres innen 50 km fra en kritisk radarinstallasjon som Haukåsen.
Tre soner i området rundt en radar
Generelt vurderes påvirkningsområdet i tre soner rundt en radar, ifølge ChatGPT:
1. Nærsonen (0–15 km radius)
Dette er det mest sensitive området: Innenfor denne sonen er det normalt ikke tillatt med høyreiste hindringer som vindturbiner, da de kan forårsake alvorlige forstyrrelser i radarens signal. Selv lave strukturer må nøye vurderes for å unngå refleksjoner, signalbrytninger, eller radarskygger som kan påvirke radarens funksjon.
2. Mellomsonen (15–30 km radius)
I denne sonen kan hindringer som vindturbiner tillates, men dette forutsetter detaljert analyse og godkjenning. Eventuelle vindturbiner må være plassert slik at de ikke skaper betydelig signalforstyrrelse eller skjuler luftfartsobjekter som radaren overvåker. Rotasjonen av turbinbladene kan skape dynamiske radarekko, som må undersøkes med hensyn til deres effekt på radarens ytelse.
3. Ytre sone (30–50 km radius)
Her vil effekten på radaren normalt være mindre, men høyreiste hindringer kan fortsatt påvirke radarens evne til å oppdage fly. Dette er særlig relevant for store vindturbinparker. Avhengig av topografi og andre faktorer, kan selv strukturer i denne sonen kreve simuleringer og tester for å fastslå potensiell påvirkning.
Vi gjør oppmerksom på at verken Akershus Energi Vind eller Luftfartstilsynet foreløpig har besvart spørsmål fra AIR24. Punktene under er derfor basert på svar fra ChatGPT som er en generativ kunstig intelligens chatbot utviklet av OpenAI og lansert i 2022.
ChatGPT: Faktorer som påvirker vurderingen
Topografi: Hvis området mellom radaren og turbinen er kupert, kan dette skjule noen av radarens synslinjer og redusere effekten.
Vindturbinens størrelse: Høyde på masten og lengde på bladene spiller en viktig rolle, da større turbiner har større påvirkningsradius.
Radartype og teknisk ytelse: Moderne radarer kan ha bedre filtrering av støy og forstyrrelser fra vindturbiner, noe som kan redusere konsekvensene i ytre soner.
Flere artikler om
Luftfart
...
