e fire partnerne fikk i 2021 i oppdrag fra Samferdselsdepartementet (SD) å skape «et innovasjons- og testsenter som skal fremme utvikling av bærekraftig luftfart». Senteret skal i første omgang være en virtuell løsning, og arbeidet blir nå videreført i det nye luftfartsprogrammet.
Hensikten med det grønne luftfartsprogrammet er å «bidra til at Norge kan ta en ledende rolle i luftfartens overgang til en bærekraftig framtid, redusere utslippene fra norsk luftfart og skape nye norske arbeidsplasser».
Avinor vil gjøre både luftrom og infrastruktur tilgjengelig
– Luftfarten er helt avhengig av å få til en overgang til bærekraftig virksomhet for å fortsatt ha eksistensgrunnlag i framtiden. Pandemien og krigen i Ukraina har satt hele bransjen i en svært vanskelig situasjon, men vi kan ikke sette dette arbeidet på vent. Avinor vil ta et særskilt ansvar for å legge infrastrukturen til rette for null- og lavutslippsløsninger, og gjør både luftrom og infrastruktur tilgjengelig for utvikling og testing av nye løsninger, forteller konsernsjef i Avinor, Abraham Foss.
Initiativet til de fire partnerne tar samtidig brodden ut av et interpellasjonsforslag som ble fremmet på Stortinget 10. februar i år om «et grønt luftfartsprogram for å legge til rette for utvikling, testing og implementering av null- og lavutslippsteknologi for luftfart i Norge».
Bak forslaget, som kommer etter åtte år med Høyre-ledet regjering, står seks Høyre-representanter på Stortinget, deriblant Trond Helleland, Liv Kari Eskeland og Erlend Larsen, som tidligere var Widerøe-pilot.
I interpellasjonsforslaget heter det at «Norge kan og bør være et interessant marked for utprøving av ny teknologi i en tidlig fase. Det er viktig at det etableres kontakt med aktuelle flyprodusenter for å få dem til å se til Norge. Dersom man etablerer Norge som en internasjonal arena, vil en også sikre at teknologien tilpasses norske forhold og behov».
Forslagstillerne viser til det pågående arbeidet i SD med ny luftfartsstrategi, som er utsatt til høsten 2022, og «frykter at det blir for lenge å vente til luftfartsprogrammet i meldingen er ferdig behandlet. De mener det haster med en plan som legger til rette for at aktuelle aktører setter seg sammen rundt et bord for sammen å finne gode løsninger».
«Norges vindu for å ta en plass i denne utviklingen internasjonalt er forholdsvis kort. Man er derfor avhengig av rask framdrift», heter det i interpellasjonsforslaget.
Inntoget av elektrisk luftfart vil føre til at behovet for små flyplasser øker markant
Etablering av et grønt luftfartsprogram ble først foreslått av Bengt Fasteraune i Senterpartiet før stortingsvalget i 2021. Han opplyste til Flynytt at partiet vil «opprette et program for innfasing av null- og lavutslippsfly i Norge».
– Inntoget av elektrisk luftfart vil gjøre det enklere, mer miljøvennlig og rimeligere å fly og vil føre til at behovet for små flyplasser øker markant, slik som i Oslo-området, forklarte Bengt Fasteraune til Flynytt.
Sintef og NTNU med senter for grønnere og mer bærekraftig luftfart
I januar i år etablerte SINTEF og NTNU to Gemini-sentre for mobilitet: et nasjonalt kompetansesenter for digitalisering og automatisering av veitransport og et senter for grønnere og mer bærekraftig luftfart.
Samarbeidet om Gemini-senteret for grønn luftfart skjer parallelt med etableringen av det nye innovasjons- og testsenteret.
«Elektrisk fremdrift og hydrogen som drivstoff er alternativer for bærekraftig luftfart, som krever banebrytende ny teknologi, tverrfaglig forskning og utvikling – samt kunnskapsdeling med andre transportsektorer som beveger seg mot null utslipp», opplyser SINTEF.