n av verdens eldste flyplasser har i 111 år vært et forsvarsverk, beredskapssenter, flyuniversitet og kraftsenter som har sikret norsk suverenitet og bygget landet.
Det er bare starten. Ifølge den nye luftfartsstrategien vil regjeringen ivareta og videreutvikle verdifulle lufthavner og infrastruktur for våre neste generasjoner.
Regjeringen har satt som mål en reduksjon på 55% i klimagassutslipp før 2030. Alt ligger til rette for å videreutvikle Kjeller på lufthavnens premisser, som en verdifull lokalflyplass i Oslo-området for over 1 million innbyggere med utslippsfri luftfart, næringsliv, forskning, innovasjon og eksportindustri.
Overrasket og sjokkert
Tidligere gruppeleder i Lillestrøm Ap ble sjokkert etter formannskapets møte 22. mars da Lillestrøm FrP gikk sammen med MDG, Sp, SV og FR (Folkets Røst) og stemte for å igangsette regulering av Kjeller flyplass nå som våtmarker, LNF-områder og fortsatt aktiv flyplass med mulig næringsliv, forskning og innovasjon.
Hun skriver at det er «et kraftig signal om at partiene mener at utviklingen av Lillestrøm by ikke skal fortsette, men derimot stagnere. (...) Da blir området rundt flyplassen på Kjeller liggende som nå og det er ikke mulig å utvikle det til andre formål».
«Og vi vil rett og slett få et stort, dødt område midt i byen. Dette opplever jeg som noe helt nytt og en dramatisk dreining», uttaler en like forbauset ordfører fra Ap til RB.
Hva med Central Park i New York, Berlin Tempelhof eller Hyde Park i London, hvem sammenligner parkene og attraksjonene som et «stort, dødt område» midt i storbyene?
Flyplasser er store kraftsentre
Eller hva med flyplassene Toulouse Blagnac, Toulouse Francazal eller London City Airport, for å ta noen eksempler? Alle de tre flyplassene ligger midt i storbyer og utgjør store kraftsentre hvor lokale kommuner og luftfartsaktører samarbeider tett for å tilrettelegge og styrke samferdsel, teknologisk utvikling, forskning, innovasjon og produksjon.
Toulouse er en universitetsby hvor luftfarten er helt sentral i byutviklingen. På Blagnac produseres verdens største serier av passasjerfly fra Airbus og ATR. På Francazal Toulouse planlegges nytt produksjonsanlegg av elektrifiserte regionale passasjerfly fra Aura Aero og London City Airport er siden 2017 utvidet og modernisert for 5 milliarder kroner med banebrytende testing av fjernstyrt tårnkontroll.
I oktober 2019 etablerte Avinor fjernstyrt tårntjeneste ved Røst lufthavn sammen med leverandørene Kongsberg Defence & Aerospace og Indra. Året etter åpnet verdens største fjernstyrte tårnsenter, Remote Towers Centre i Bodø. Fjernstyrte tårn vil i første omgang rulles ut av Avinor på 15 lufthavner i Norge, men få kjenner til at hele løsningen i flere år ble testet og utviklet med en protoversjon på Kjeller flyplass.
Ifølge næringsminister Jan Chr. Vestre (Ap) vil regjeringen «møte framtiden med håp og optimisme». Lillestrøm Ap med ordfører, tidligere gruppeleder i Ap og politikere i Venstre velger heller å spre mest mulig «skremselspropaganda» om Kjeller som i liten grad verdsetter mulighetene og behovet for en lokalflyplass i Oslo-området.
Tidligere gruppeleder i Lillestrøm Ap skriver i et leserinnlegg i RB at «En av grunnsteinene i planene for utviklingen av Kjeller er å gi instituttsektoren og kunnskapsbedriftene bedre vilkår for vekst og utvikling i forhold til det grønne skiftet og til utviklingen av kompetansearbeidsplasser». Det stemmer lite overens med masterplanen til IFE med tegninger som viser store utvidelser på egne arealer, uten noe behov for utbygging på flyplassen og rasering av landets største allmennflymiljø.
Kjeller er en motor i utviklingen
Kjeller flyplass er opphav og har i årevis vært motor i utviklingen av hele teknologi-, forsknings- og innovasjonsmiljøet på Kjeller, representert med blant andre FFI, IFE, UiO, Norsar, NILU og Kjeller Innovasjon.
Ifølge tankesettet til ordfører i Lillestrøm kommune representerer altså flyplasser for ham store og døde områder. Hva sier millioner av reisende som hvert år trafikkerer norske flyplasser eller hva mener norsk luftfartsbransje om forslaget fra Ap om å nedlegge lufthavner og verdifull infrastruktur til fordel for å bygge flere boligblokker?
Lillestrøm har alt for lenge vært en kommunal bremsekloss i det grønne skiftet med utviklingen av ny teknologi og utslippsfri luftfart. Kunnskapsbyen er blitt bremseklossbyen framfor noen her i landet, selv om storkommunen etter sammenslåing med Sørum og Fet har enorme og langt mer miljøvennlige arealer for boligutbygging.
I punkt C. i det omforente forslaget fra opposisjonen med Sp heter det at «Administrasjonen skal i prosessen utrede hvilke behov utdannings- og forskningssektoren, Forsvaret og næringslivet i området har for framtidige arealer». Det betyr ingen stagnasjon, men åpner for å videreutvikle Kjeller flyplass som et eksisterende og verdifullt kraftsenter med teknologi, forskning, innovasjon, utdanning og nye arbeidsplasser for å møte framtidens behov.
I 2018 inviterte Avinor til en av verdens første konferanser om elektrifisert luftfart. Konferansen som inspirerte forskeren Anders Forslund ved Chalmers tekniska högskola i Göteborg. Han sa opp stillingen ved Chalmers og startet opp selskapet Heart Aerospace som i løpet av få år er bygget opp som en flyprodusent med flere hundre ansatte.
Heart Aerospace i Sverige, Aura Aero i Frankrike, Pipistrel i Slovenia, Tecnam i Italia og Eviation i USA er noen av selskapene som for fullt utvikler neste generasjon med regionale elektrifiserte passasjerfly.
Samfunnsansvar for utvikling
Regjeringen, Avinor og Luftfartstilsynet har nå et stort samfunnsansvar for å tilrettelegge, planlegge, prosjektere og anlegge nye lokalflyplasser rundt Oslo og de andre storbyene i Norge. Ifølge prognoser fra Clean Aviation i EU og Eurocontrol kan vi forvente en tredobling i antall reisende i årene fram mot 2050.
Oslo lufthavn på Gardermoen vil med eller uten 3. rullebane ha stort behov for en sentrumsnær avlastningsflyplass i Oslo-området for å møte behovet i årene framover.
Den nye luftfartsstrategien ble 27. januar oversendt til Stortinget for behandling i Transport og kommunikasjonskomiteen.
Det er spesielt at Lillestrøm Ap med ordfører, tidligere gruppeleder og LO-sekretær i spissen, kjemper i mot sin egen regjering som ifølge forslaget til ny luftfartsstrategi vil ivareta eksisterende flyplasser og infrastruktur.
LO-sekretæren skriver i sitt leserinnlegg i RB at «Lykkes vi i å utvikle Kjeller, har vi også større forutsetninger for å lykkes med nærings- og boligutvikling i hele kommunen. Flere arbeidsplasser og flere skattytere gir også større inntekter og muligheter for å bygge barnehager, skoler, sykehjem osv. i hele kommunen».
Det er overraskende at LOs fremste tillitsvalgte snakker ned mulighetene innen norsk luftfart og interessene til medlemmene i Norsk Flygerforbund, som er et sentralt medlem i LO Luftfart.
Kostbar utbygging i Sognavassdraget
Hva vil det koste storsamfunnet å rydde opp på Kjeller hvor det ligger omfattende søppelfyllinger som hovedsøppelfyllplass for Oslos befolkning i 12 år med gjenfylte elveleier og ravinedaler i det tidligere Sognavassdraget?
Hva vil det koste utbyggere eller innbyggere i Lillestrøm i form av forberedende anleggsarbeid med pæling og spunting i et område med 30-64 meter ned til antatt fast grunn med delvis kvikkleire, og hvor grunnvannet flere steder står på bakkenivå i arealene som inngår i NVEs 200-flomsonekart?
Kjeller flyplass er det eneste stedet i Norge under 2. verdenskrig som ble utsatt for bombeangrep fra tre stormakter, hvor det ble sluppet rundt 1 400 høyeksplosive bomber i 1940, 1943 og 1944.
Ifølge forskningssjef ved FFI kan det statistisk sett fortsatt ligge rundt 45 blindgjengere i grunnen under Kjeller flyplass. Med dagens teknologi med magnetometer og geopenetrerende radar er det ifølge FFI ingen garanti for å finne bombene før en eventuell graving i området.
Vekslende regjeringer har kraftig advart å bygge i områder med flomfare. Med klimaendringene øker risikoen for styrtregn og omfattende flomskader i byområdene til Lillestrøm. Kjeller har vært utsatt for storflommer i mange år, senest i 1995.
Bremseklosspolitikk i Lillestrøm
Forslaget fra Ap, H og V i kommunestyret vil innebære nye forsinkelser i overgangen til grønn luftfart. Bremseklosspolitikken i Lillestrøm er ingen fordel for næringslivet og de mange reisende i hele Norge som risikerer å miste sin populære og eneste lokalflyplass i Oslo-området for all framtid.
I 1912 var det Norsk Luftseiladsforening, som seinere ble en del av Norsk Aero Klubb og Norges Luftsportforbund, som tok initiativet til en landsinnsamling for å finansiere oppstarten på Kjeller, med innkjøp av de første flyene. Året etter ble Kjeller utvidet fra 40 til 700 mål. «Landsforeningen kjøpte det for 30 000 kroner, og overdro det senere til staten», ifølge jubileumsboken til Kjeller Jern & Metall 100 år.
Allmennflymiljøet i Oslo-området gikk tapende ut da Stortinget i 1992 vedtok flyttingen av Oslo lufthavn fra Fornebu til Gardermoen. Flymiljøet mistet over natten tilgangen til sine to mest populære flyplasser. Uten Kjeller er det ingen fullgod løsning for en lokalflyplass i Oslo-området, ifølge utredninger fra Avinor.
Det er et stort spørsmål om hvor lenge regjeringen kan sitte stille uten å ta et ansvar for å tilrettelegge for bærekraftig og sikker lokal luftfart i Oslo-området. 1 million reisende og næringslivet bør også få muligheten til å uttale seg om Kjeller flyplass, som angår langt flere enn 85 000 innbyggere i Lillestrøm kommune.
Ap, H og V kan kanskje vinne avstemningen om Kjeller-saken 29. mars, men 11. september er det nytt lokalvalg. Uansett utfall har regjeringen et ansvar for å finne en erstatningsflyplass for Fornebu, 30 år etter Fornebuløftet fra Stortinget. En overføring av eierskapet av Kjeller flyplass fra Forsvarsdepartementet til Avinor i et samspill med andre departementer vil trolig bli den beste løsningen for alle parter på lang sikt.
Flere artikler om
Luftfart
...
