å uker før statsbudsjettet 2024 legges fram av regjeringen, svarer samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) at han har «absolutt ingenting» å si om mulige planer for et nytt test- og innovasjonssenter i norsk luftfart.
Spørsmålet ble stilt av Sigrun Aasland, direktør i ZERO, som under ZERAC23-konferansen 20. september på Sentralen i Oslo henviste til luftfartsstrategien «Bærekraftig og sikker luftfart» som ble lansert i januar. Strategien beskriver behovet for et test- og innovasjonssenter som i lang tid er etterlyst av luftfartssektoren.
– Du nevnte forhåndsanskaffelser og maritim sektor og hvordan offentlige anskaffelser ikke bare kan velge det mest miljøvennlige og lave utslippsalternativet, det kan også være med på å drive innovasjon. Så når vil vi se denne første anskaffelsen som krever nullutslipp på anbudsrutene i kortbanenettverket? spør Sigrun Aasland.
– Jeg håper nærmere 2027-2028. I 2027 vil vi utlyse nye anbudsruter i markedet. Det er selvsagt vår ambisjon å ha nullutslipp. Det vil være teknologiutvikling som avgjør om det er mulig. Det må passe sammen. Jeg tror vi kan klare det, sier statsråd Jon-Ivar Nygård.
– Vi sier 2027 da?
– Jeg tror det.
Les hele åpningstalen til statsråd Jon-Ivar Nygård fra ZERAC23-konferansen som er gjengitt i teksten nedenfor, eller se videoinnslag fra konferansen.
Jon-Ivar Nygård åpner ZERAC-konferansen
– I januar 2023 publiserte vi en ny luftfartsstrategi for bærekraftig og sikker luftfart, som en stortingsmelding til Stortinget. Strategien gir en helhetlig gjennomgang av regjeringens politikk for forskning og bærekraftig luftfartssektor, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) som åpner ZERAC-konferansen.
Han fortsetter:
– Vi må fase inn nullutslipps- og lavutslippsløsninger i luftfarten. Sektoren skal bidra til våre overordnede nasjonale mål på tvers av sektorer for å kutte norske CO2-utslipp med 55 prosent innen 2030.
– Regjeringens overordnede mål for luftfarten er å framskynde overgangen til null- og lavutslippsluftfart. Vi ønsker å se det første kommersielle nullutslippsflyet introdusert i Norge så snart teknologien tillater det.
Norge er mest avhengig av luftfart
– Norge er trolig et av de landene som er mest avhengig av flytransport i Europa, både innenlands og utenlands. Det er flere grunner til dette. Det er store avstander i Norge, topografien er utfordrende, og mange steder i landet er det tett befolket.
– Jernbane- og veitransport er ofte ikke tilfredsstillende alternativer. Lufttransport er derfor avgjørende for å sikre at alle deler av landet har tilgang til helsetjenester, utdanning og andre offentlige tjenester. Å fly betyr også effektive forretnings- og privatreiser samt muligheter for turisme.
Regional lufttransport blir sentral
– Derfor, som geografisk mål, bærekraft er også et av hovedmålene for vår luftfartsstrategi. Regional lufttransport spiller en betydelig rolle i dette komplekset. Det er et mål å gjøre flytransport så miljøvennlig som mulig. Samtidig trenger vi den tilgjengelige og pålitelige rutetilbudet som lufttransport gir.
– Vi har en befolkning som er avhengig av fungerende flytransport. Med 47 flyplasser åpne for kommersiell trafikk og relativt korte flyavstander, mener vi at Norge er spesielt egnet for utvikling og bruk av null- og lavutslippsfly.
– Andre konkrete tiltak fra vår nye nasjonale luftfartsstrategi er støtte til det grønne luftfartsprogrammet, innføring av null- og lavutslippsfly på de offentlige tjenestepliktige rutene i fremtidige anskaffelser, og eventuell bruk av utbyggingskontrakter for egnede ruter i Norge.
87 elektriske ferger og båter
– Grunnen til at vi ser på offentlige anskaffelser som et verktøy er teknologiutviklingen vi har sett tidligere, for eksempel innen maritim sektor i Norge.
– Per juli 2023 er det 87 elektriske ferger og båter i drift i Norge. Denne utviklingen har vært mulig blant annet på grunn av krav i offentlige anskaffelseskontrakter. Regjeringen ser at innkjøp kan brukes som et effektiviseringsverktøy for å fase inn ny teknologi i luftfarten.
– Mitt departement er derfor glad for å ha ansvaret for sesjon 4 i dagens konferanse [Session 4: Public Service Obligations (PSO) og/eller innovasjonskontrakter for det regionale markedet – Hvordan skal de utformes for å fungere som solide insentiver? red. anm].
– Denne økten vil fokusere på innkjøp. Vi håper du kan svare på dette ene viktige spørsmålet: Hvordan bør PSO eller innovative kontrakter utformes for å fungere som et solid insentiv for en overgang til null- og lavutslippslufttransport?
– Jeg vil også minne om at du har mulighet til å gi innspill skriftlig til departementet og regjeringen. Tidligere i år publiserte departementet en offentlig høring og gjennom denne ønsker vi å innhente bruk og vurdering og hvordan våre myndigheter kan bidra til tidlig fase i null- og lavutslippsløsninger i regional luftfart.
Høring med frist 29. september
– Fristen for denne høringen er 29. september. Vi håper å få mer kunnskap gjennom denne prosessen. Jeg håper å akselerere overgangen dere alle søker.
– Luftfart er, som du selvfølgelig vet, en internasjonal industri, en global industri. Norge kan ikke nå helhetlige mål alene. Internasjonalt samarbeid og felles innsats mellom myndigheter, myndigheter, industri, forskning og akademia, sivilsamfunn og geos på tvers av landegrenser, er nøkkelen til å sikre fremgang i å gjøre luftfart mer bærekraftig.
– Norge har et nært samarbeid med EU i forbindelse med avtalen med EØS [Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet red. Merk]. Denne våren tok vi operasjonen med EU et skritt videre ved å etablere den grønne alliansen EU-Norge. Avtalen ble signert 24. april i år av Norges statsminister og presidenten i EU-kommisjonen.
– En grønnere luftfartssektor er identifisert som et mulig forretningsområde. Norge har vært medlem av EASA siden 2005. Fra en forsiktig start har byrået etter hvert tatt et tilleggsansvar på miljøområdet.
– I 2020 lanserte EASA sitt program for bærekraftig luftfart. Fra den norske samferdselsministeren er vi veldig glade for denne utviklingen og det tette samarbeidet for å gjøre luftfarten mer miljøvennlig og bærekraftig mellom EASA og vår nasjonale sivile luftfartsmyndighet.
Tett samarbeid med Storbritannia
– Norge har mange gode bilaterale forbindelser med Storbritannia. Innen luftfart har vi hatt et omfattende samarbeid om offshore helikopterflyvninger i Nordsjøen.
– I dag står overgangen til grønnere luftfart også høyt på den politiske agendaen i begge land. Storbritannias bidrag var medvirkende til arbeidet med å forene alle 193 medlemslandene i International Civil Aviation Organization som et langsiktig ambisjonsmål.
– Målet vedtatt i fjor var netto null CO2-utslipp i internasjonal luftfart innen 2050. Det britiske initiativet, den internasjonale luftfartsklimaambisjonskoalisjonen, fortsetter å være vår drivkraft for videre global handling og aksept fra den globale luftfartssektoren.
Regional luftfart i Norden
– Jeg tror også at Norden kan gå sammen og fremme regional luftfart. Jeg er glad for å se så mange deltakere fra de andre nordiske landene her i dag, både som foredragsholdere og som tilhørere.
– Til slutt vil jeg fremheve at vi ønsker brede koalisjoner med andre stater, industri og andre effektive partnere. For vi har ikke noe valg. Luftfartssektoren må avkarboniseres. Jeg er sikker på at vi sammen kan ta viktige steg mot en grønnere og mer bærekraftig luftfartsindustri, avslutter samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Flere artikler om
Luftfart
...
