Uaktuelt for Avinor at OSL overtar som lokalflyplass i Oslo-området

slo lufthavn på Gardermoen er lokal flyplass i Oslo-området, oppgir Samferdselsdepartementet. Det får Avinor til å reagere. OSL er absolutt ingen allmenn lokalflyplass som skal overta for Kjeller, fastslår seniorrådgiver Øyvind Hallquist i Avinor.

Avklaringen fra Avinor kommer etter at embetsverket i Samferdselsdepartementet i svar til AIR24 oppgir at Oslo lufthavn på Gardermoen er både «Norges hovedflyplass og lokal flyplass for innbyggerne i Oslo-området».

Det er generalsekretær John Eirik Laupsa i Norges Luftsportforbund (NLF) som i innspill fra mai 2023 foreslår at «Gardermoen kan spille en sentral rolle for småflymiljøet». Innspillet fra NLF ble sendt til et uavhengig utvalg som vurderer behovet for en 3. rullebane ved Oslo lufthavn på Gardermoen.

Avinor bekrefter at «Oslo lufthavn er, slik Samferdselsdepartementet svarer, en lokalflyplass for 1,4 millioner innbyggere i Oslo-området». Øyvind Hallquist, seniorrådgiver i Avinor, opplyser imidlertid at «vi har avklart med Samferdselsdepartementet at deres svar ikke kan fortolkes som at det skal tilrettelegges for ytterligere småflyvirksomhet ved lufthavnen. Vi anser derfor problemstillingen som uaktuell».

Følgende spørsmål ble rettet til SD: «Et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i hele landet i 2050» utgjør selve målstrukturen i Nasjonal transportplan – NTP 2025–2036. Hva gjør regjeringen for å planlegge og prosjektere en framtidsrettet lokalflyplass i Oslo-området for 1,4 millioner innbyggere, som vil sikre utdanningstilbudet for piloter og flyteknikere og samtidig bidra til enklere hverdagsreiser for folk flest og økt konkurranseevne for næringslivet?»

Embetsverket i SD svarer at «Oslo lufthavn, Gardermoen, er Norges hovedflyplass og lokal flyplass for innbyggerne i Oslo-området. Når det gjelder utdanningstilbud som er tilknyttet lufthavnvirksomhet, så er det i hovedsak etablert andre steder i landet, blant annet på Sandefjord lufthavn, Torp», ifølge Edvard Andersen, seniorrådgiver ved kommunikasjonsenheten i SD.

I innspillet fra NLF i mai peker forbundet på at det ved stortingsvedtaket for utbyggingen av Oslo lufthavn på Gardermoen i starten av 1990-tallet var en forutsetning at det etter nedleggelsen av Fornebu skulle etableres en egen erstatningsflyplass for småflyaktiviteten i Oslo-området.

Over 30 år etter at Oslo lufthavn ble vedtatt flyttet til Gardermoen i 1992 har ingen regjeringer klart å innfri Fornebuløftet fra Stortinget. «Saken ligger i bero frem til Lillestrøm kommunes vedtak om fremtidig bruk av flyplassområdet på Kjeller og Riksantikvarens vedtak om fredning foreligger», opplyser Edvard Andersen i SD.

‍NLF viser i innspillet sitt til at en 3. rullebane dedikert til småflytrafikk ved hovedflyplassen ikke er en ny idé. «Allerede i juni 1970 fikk Samferdselsdepartementet overlevert en innstilling om flyplasser i Oslo-området, der en rullebane for småfly er tegnet inn», ifølge Flynytt.

«Oslo lufthavn Gardermoen er i dag den eneste statlige flyplassen i Oslo-området som er lagt til rette for sivil trafikk og som er innen akseptabel reiseavstand fra hovedstaden. Videre ble deler av de statlige midlene som ble satt av i 1992 benyttet på oppgraderinger på nettopp Gardermoen for tilrettelegging for tyngre allmennflytrafikk og instrumenttrafikk. NLF mener at flyplassen igjen kan spille en sentral rolle for småflymiljøet», heter det i innspillet fra NLF.

– Har Avinor fått i oppdrag å planlegge og prosjektere en utvidelse av Oslo lufthavn til å ta imot foreløpig 100 småfly og flere hundretalls småfly- og sportsflypiloter fra Kjeller fra 2026, som ifølge regjeringen er tidspunktet for avvikling av militære flyaktiviteter på Kjeller flyplass?

– Samferdselsdepartementet ga 1. juni 2021 Avinor i oppdrag å utrede og foreslå valg av permanent løsning for småflyvirksomheten i Oslo-området. Det skulle utredes hvorvidt Rygge flyplass alene eller Rygge i kombinasjon med Rakkestad og Jarlsberg (jf. utredningen fra Oslo Economics [rapport utarbeidet i 2018 med premiss fra regjeringen Solberg om å utelate Kjeller flyplass. red. anm]) kunne gi en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området. Utredningen [fra Avinor red. anm] forelå i en rapport datert 1. desember 2021. Avinor har ikke mottatt andre oppdrag fra Samferdselsdepartementet knyttet til småflyvirksomheten i Oslo-området etter dette, forteller Øyvind Hallquist.

I rapporten fra Avinor fra desember 2021 blir det konkludert med at både privateide Rakkestad og NATO-basen på Rygge kan avskrives som aktuelle kandidater som erstatningsflyplasser for Fornebu.

Tidligere samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) bekreftet på Stortinget 1. juni 2021 at Eggemoen er et uaktuelt alternativ. Han opplyste samtidig at Avinor får oppdraget om å utrede Rygge som et alternativ med eller uten Rakkestad og Jarlsberg, selv om det internt i SD var klart allerede på vårparten i 2021 at Rygge ifølge NLF «ikke vil kunne ta imot et stort antall fly fra Kjeller, fordi det kolliderer med Forsvarets behov».

I svar til replikk fra Tor André Johnsen (FrP) om «hvordan ministeren har tenkt å følge opp flertallets krav nå om at Kjeller må bestå i påvente av et alternativ, når det er klart» svarer Knut Arild Hareide (KrF) at «Herr President. Ja, vi jobber for fullt med et alternativ, det var jo og det jeg var inne på i mitt innlegg, og fordi det ligger nærmest innenfor det ansvarsområde som jeg har, herr President. Vi har en tett dialog her med Forsvarsdepartementet, og Samferdselsdepartementet jobber tett opp mot Rygge, først og fremst, fordi vi ser på det som det beste alternativet nå. Og målet mitt, det er å nå fristen som er satt i tilknytning til Kjeller, og derfor vil vi og komme med en egen sak til Stortinget på det. Og så vil jeg bare påpeke, som jeg og sa i mitt svar til representanten Sverre Myrli, at ja, det bør også være mulighet å ha luftfartskjøretøy som absolutt er i aktivitet ved Kjeller. Jeg mener at den formuleringen som vi har gitt er innenfor nettopp det. Her blir det påpekt som en hovedregel, og det er altså fagmyndigheten for museumsaktiviteten som har gitt den formuleringen».

‍Under workshops arrangert av Oslo Economics i 2018 har representanter fra Forsvaret innstendig bedt om at Rygge trekkes ut fra listen med mulige erstatningsflyplasser til Fornebu i Oslo-området.

Samtidig har NLF oppgitt at både Rakkestad og Jarlsberg er uaktuelle forslag på grunn av lang reiseavstand og manglende offentlig kommunikasjon. Jarlsberg har dessuten begrenset ledig kapasitet og «vil få luftromsproblemer med tanke på økt aktivitet inn mot luftrommet til Torp», ifølge NLF.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård fikk en nøye orientering av NLF om utfordringene rundt en allmenn lokalflyplass i Oslo-området da han besøkte Kjeller flyplass i juni 2022 og fikk logget timer både i Diamond DA40 og verdens første sertifiserte elfly, Pipistrel Velis Electro.

Ifølge NLF er det særdeles dårlig timing å legge ned sentrumsnære flyplasser nå.

‍– I innspillet peker NLF på at «forutsetningen i stortingsvedtaket for utbyggingen av Oslo lufthavn, Gardermoen på starten av 1990-tallet var at det skulle etableres en egen flyplass for småflyaktiviteten i Oslo-området». Ifølge prognoser fra Clean Aviation JU i EU og Eurocontrol kan antallet flyreiser fram mot 2050 bli tre- eller firedoblet. Er det nok kapasitet ved Oslo lufthavn på Gardermoen til å bli en hovedflyplass for Oslo-området både for kommersielle passasjerfly og en lokalflyplass med foreløpig et 100-talls fly og flere hundre piloter fra Kjeller etter 2026?

– Det er ikke en aktuell problemstilling å overføre småflyaktiviteten på Kjeller til Oslo lufthavn, svarer Øyvind Hallquist, seniorrådgiver i Avinor.

– Hvor lang tid vil det ta for Avinor å planlegge og prosjektere en ny lokalflyplass i Oslo-området hvis flyaktivitetene på Kjeller flyplass skal avsluttes i 2026, og det er påkrevet med et helt nytt anlegg som erstatning til Kjeller, såfremt Oslo lufthavn ikke kan utvides med en lokalflyplass med foreløpig et 100-talls fly og flere hundre piloter fra Kjeller?

– Avinors utredning fra 1. desember 2021 peker på Rakkestad og Jarlsberg som primære småflyplasser dersom Kjeller legges ned. Rapporten viser også til at planene for etablering av et luftsportanlegg på Krogstad i Lillestrøm kommune ikke lengre er aktuelt. Avinor er ikke kjent med andre prosjekter og har derfor ingen fremdriftsplan å vise til. Erfaringene med tidligere prosjekter er at de største utfordringene vil være lokalisering og finansiering. Hvor lang tid det vil ta å etablere et nytt anlegg vil først kunne besvares etter at disse spørsmålene er avklart. Det er heller ikke gitt at Avinor skal være ansvarlig for et slikt prosjekt, dersom det skulle bli aktuelt, opplyser Øyvind Hallquist.

Avinor og Luftfartstilsynet har sammen med SINTEF og Norsk Industri etablert klimaprogrammet Grønn Luftfart som har ambisjoner om å etablere et test- og innovasjonssenter som kan inkludere forskning, innovasjon, testing og teknologisk utvikling.

AIR24 spør Avinor om hvor langt planene om et slikt senter har kommet, og hvor bør et slikt test- og innovasjonssenter etableres rent fysisk?

– Grønt luftfartsprogram er en videreføring av samarbeidsavtalen om et grønt innovasjons- og testsenter for grønn luftfart, som ble inngått mellom partene i 2021. Programmet skal legge til rette for og koordinere dialog og samarbeid. Hensikten er å gjøre det enklere for nasjonale og internasjonale innovatører å bruke Norge som arena for forskning og innovasjon. Dette vil blant annet skje gjennom å gjøre eksisterende infrastruktur og luftrom tilgjengelig for utvikling og testing av nye løsninger. I tillegg vil også de øvrige forsknings- og utdanningsinstitusjonene kunne bidra med eksisterende testfasiliteter, samt videreutvikle forsknings- og testinfrastruktur nødvendig for å gjennomføre det grønne skiftet innen luftfarten (ref. Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart— Nasjonal luftfartsstrategi). Det foreligger pt. ikke vurderinger om fysisk plassering av et testsenter. Grønn Luftfart har foreløpig ikke ekstern finansiering, og drives som in-kind av de fire initiativtakerne, svarer Øyvind Hallquist i Avinor.

9 spørsmål til Regjeringen

AIR24 har i oktober oversendt 9 spørsmål til Samferdselsdepartementet og gjengir under svarene som er blitt oversendt fra Edvard Andersen, seniorrådgiver i kommunikasjonsenheten hos Samferdselsdepartementet.

1. Det er behov for et akselerert tempo i det grønne skiftet for å nå bærekraftsmålene. Hvilken handlingsplan har regjeringen for å lykkes med målet om 55 % reduksjon i norsk luftfart før 2030, og bør midler til dette legges inn i statsbudsjettet for 2024?

– Klimautfordringene er globale, og luftfarten er en global sektor. Forpliktende internasjonale avtaler om utslippsreduksjoner er derfor avgjørende for å nå mål om utslippsreduksjoner. Norsk klimapolitikk er tett koordinert med europeisk klimapolitikk, både gjennom EØS-avtalen og samarbeidet med EU om felles oppfylling av klimamålet for 2030.

– Luftfarten i EØS er i all hovedsak omfattet av det europeiske kvotehandelssystemet EU ETS. Dette er ett av EUs virkemidler som skal bidra til utslippskutt, og oppfylling av klimamål. Samtidig har Norge et omsetningskrav på 0,5 pst. avansert biodrivstoff per år. Et europeisk omsetningskrav på 2 pst. har også blitt vedtatt i Europa, RefuelEU Aviation, som skal gjelde fra 2025.

– I forslaget til statsbudsjett for 2024 har regjeringen varslet at fra 2025 vil det nasjonale omsetningskravet for luftfart følge en opptrappingsplan på samme nivå som opptrappingsplanene i EU for RefuelEU Aviation. Regjeringen har i luftfartsstrategien jf. Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart — Nasjonal luftfartsstrategi sagt at den vil vurdere å harmonisere det nasjonale omsetningskravet med RefuelEU Aviation. Regjeringen arbeider for øvrig fortløpende med oppfølgingen av alle punktene omhandlende klima- og miljømessig bærekraftig luftfart i luftfartstrategien.

2. For å ta i bruk nye elektrifiserte skolefly og passasjerfly er det behov for utvidet utdanning og konvertering av pilotsertifikater. Når er dette mulig i Norge og bør Luftfartstilsynet tilføres mer midler for å tilrettelegge for en avkarbonisering av luftfarten?

– Det er mulig allerede i dag å ta i bruk nye elektrifiserte fly til opplæring gjennom bruk av unntaksbestemmelser i regelverket. Det er på vei endringer i regelverket som omhandler disse flyene, da med krav til innhold i utdanningsprogram for elektrifiserte fly. Endringene i regelverket vil ikke bety konvertering av pilotsertifikater, men det vil bli endringer på rettighetsnivå. Det vil si at dersom en har tillatelse til å fly et småfly med stempelmotor, må en ha tilleggstrening for å kunne føre et elektrifisert luftfartøy.

– Regjeringen vil jobbe for en klima- og miljømessig bærekraftig luftfart. Luftfartstilsynet er bedt om å være forberedt på å yte bistand i det videre arbeidet med å fremskynde omstillingen til null- og lavutslippsløsninger i luftfarten. Luftfartstilsynets rolle, budsjettmessige prioriteringer og eventuelle behov for økte midler til dette arbeidet, diskuteres i etatsstyringsdialogen.

3. «Et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i hele landet i 2050» utgjør selve målstrukturen i Nasjonal transportplan – NTP 2025–2036. Hva gjør regjeringen for å planlegge og prosjektere en framtidsrettet lokalflyplass i Oslo-området for 1,4 millioner innbyggere, som vil sikre utdanningstilbudet for piloter og flyteknikere og samtidig bidra til enklere hverdagsreiser for folk flest og økt konkurranse evne for næringslivet?

– Oslo lufthavn, Gardermoen, er Norges hovedflyplass og lokal flyplass for innbyggerne i Oslo-området. Når det gjelder utdanningstilbud som er tilknyttet lufthavnvirksomhet, så er det i hovedsak etablert andre steder i landet, blant annet på Sandefjord lufthavn, Torp.

4. Først i løypa med elektrifisering av flyparken kommer flyskoler og regional luftfart. Det er behov for store investeringer i nye fly og infrastruktur. Vil regjeringen i statsbudsjettet for 2024 finne muligheter for en statlig overtakelse og videreutvikling av flyplassene på Hamar, Kjeller og Bømoen for å utvide og styrke nettverket med regional luftfart i Sør-Norge?

– Det foreligger per i dag ingen konkrete planer for statlig overtakelse av flyplassene på Hamar og Bømoen. Kjeller flyplass eies i hovedsak av Forsvaret, men flyplassområdet skal etter planen avhendes til sivile formål når Forsvaret avvikler sin virksomhet på Kjeller. Avviklingen av Kjeller leir med flyplass er utsatt til 2026, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

5. Avinor, Luftfartstilsynet og en samlet luftfartsbransje har i flere år etterlyst et senter for forskning, innovasjon og avansert teknologiutvikling i norsk luftfart. Hvordan kan et slikt senter finansieres, og bør det komme med i statsbudsjettet for 2024 for å sikre en god start i overgangen til null- og lavutslippsfly i luftfarten?

– Etablering av et regionalt senter for klimanøytral regional luftfart i Norge er et av virkemidlene omtalt i regjeringens luftfartsstrategi, jf. Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart — Nasjonal luftfartsstrategi. Det er ikke satt av midler til dette i forslaget til statsbudsjett for 2024. Imidlertid arbeider regjeringen fortløpende med oppfølgingen av luftfartstrategien, bl.a. er det nylig gjennomført en høring om virkemidler for å fremskynde innfasing av null- og lavutslippsfly i norsk luftfart. Høringen inngår som en del av arbeidet med ny Nasjonal transportplan (NTP) som etter planen skal legges fram neste vår.

– Høringsbrev og høringsinnspill er tilgjengelig på Samferdselsdepartementets nettsider: Høring – Virkemidler for å fremskynde innfasing av null- og lavutslippsfly i norsk luftfart - regjeringen.no

‍6. Miljøstiftelsen ZERO mener at «et senter og en utviklingskontrakt eller annen finansiering av utvikling og testing [innen norsk luftfart] må skje utenom NTP-prosessen, og bør være en del av budsjettet for 2024. En utlysning av program eller utviklingskontrakt bør komme senest første halvår 2024». Er dette mulig?

– Vurderinger av ulike virkemidler, for eksempel et senter og innovative anskaffelser, inngår i arbeidet inn mot neste NTP. Det er derfor for tidlig å si noe mer om dette nå, inkludert mulig finansiering.

7. Miljøstiftelsen ZERO mener at «finansieringen av utvikling og testing burde stå i stil med regjeringens ambisjon, reflektere Norges avhengighet av luftfarten i distriktene og ønske om å få på plass utslippsfri luftfart» og foreslår i innspill til regjeringen at det «bør settes av noen milliarder til dette». Hvilke rammer har regjeringen utarbeidet for å lykkes med innfasingen av null- og lavutslippsfly i norsk luftfart?

– Arbeidet med en fremskyndet innfasing av null- og lavutslippsløsninger skjer gjennom flere ulike spor. I den sammenheng er det verdt å nevne at:

‍‍8. Er det hensiktsmessig at regjeringen i statsbudsjettet for 2024 kommer med finansieringsløsninger som åpner for samarbeidsprosjekter mellom luftfartsmiljøet og innovasjonsmiljøet på Kjeller som bidrar til en framskyndet overgang til grønnere luftfart?

– Et av de sentrale temaene i regjeringens luftfartsstrategi er å legge til rette for en luftfart som utvikler seg i en klima- og miljømessig bærekraftig retning. Dette forutsetter blant annet en omstilling til null- og lavutslippsløsninger. Samferdselsdepartementet har nylig gjennomført både en konferanse og en bred høring for innspill til fremskyndet innfasing av null- og lavutslippsfly i norsk luftfart. Innspillene fra konferansen og høringen danner grunnlaget for vurderinger av virkemiddelbruk og prioriteringer i tiden fremover.

9. Stortinget ba 2. juni 2021 regjeringen om å legge fram en sak for Stortinget med en plan for en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området. Foreløpig avventer regjeringen lokal politisk behandling i Lillestrøm kommune og en fredningsprosess hos Riksantikvaren som er satt på vent. Hvis Lillestrøm i høst vedtar en ny kommunedelplan om å erstatte Kjeller flyplass med boligblokker, helt eller delvis, når vil regjeringen starte arbeidet med planlegging og prosjektering av en ny lokalflyplass for Oslo-området?

– Regjeringen er godt i gang med behandlingen av anmodningsvedtaket fra Stortinget. Saken om småflyplass for Oslo-området har vært utredet i to omganger. Saken ligger i bero frem til Lillestrøm kommunes vedtak om fremtidig bruk av flyplassområdet på Kjeller og Riksantikvarens vedtak om fredning foreligger.