onferansen ZERAC23 i Oslo 20. september avdekker to helt ulike satsinger på grønn luftfart i England og Norge, som var representert med hver sin minister, til tross for at landene er «helt på linje» om behovet for en radikal omlegging til dekarbonisert transport.
Mens Storbritannia totalt bevilger mer enn 11 milliarder kroner over en 3-årsperiode med 25 000 nye lærlinger i det grønne skiftet innen transportsektoren, har samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) og regjeringen foreløpig lagt 0,- kroner på bordet til grønn luftfart i statsbudsjettene.
«Absolutt ingenting» svarte statsråd Jon Ivar Nygård på spørsmålet fra Sigrun Aasland i ZERO om hva han ville si om mulige planer for et nytt test- og innovasjonssenter i norsk luftfart, som har fått bred omtale i den nye luftfartsstrategien.
Avinor, Luftfartstilsynet og en samlet norsk luftfartsbransje har i flere år etterlyst virkemidler for innfasing av grønn luftfart, og det knytter seg derfor store forventninger til statsbudsjettet 2024, få uker før det legges fram av regjeringen.
ZERAC23-konferansen rettet seg i stor grad mot urban og regional luftfart. Det er derfor litt av et paradoks at veletablerte flyplasser på Hamar, Kjeller og Bømoen/Voss i 2023 fortsatt trues av kommunale planer som fremmer lokal boligutbygging.
Storbritannias minister for stat, industri og økonomisk sikkerhet, Nusrat Ghani, briljerte under konferansen med beskrivelse av programmer og allokert finansiering av utslippsfri omlegging, i arbeidet for å lykkes med en avkarbonisering av luftfarten fram mot målene i 2030, 2040 og 2050 som er besluttet av en samlet europeisk luftfartsbransje.
– Du nevner investeringer og behovet for storstilt rekruttering. Hvordan skal dere klare i å ansette så mange personer når tilgangen til dyktige folk er så knapp? spør Sigrun Aasland i ZERO.
– Den nye virkeligheten er at vi har fått på plass store samarbeidsprosjekter og midler for å sikre at vi er i takt med å levere teknologi. Og jeg vil argumentere for jobbene våre. Utdanning og kompetanse blant ansatte har alltid en høy prioritet, sier Nusrat Ghani og fortsetter:
– Vi vet at det kommer til å kreve en omfattende arbeidsstyrke, og de som allerede er på plass i luftfarten må også styrkes og oppgraderes med mer kompetanse.
– Så en av tingene vi gjør innenfor ATI-fondet [Aerospace Technology Institute red. anm], som er litt over 3,25 milliarder, det er å se hvordan vi skaper arbeidsstyrken vi trenger.
– Det fine med den britiske luftfartssektoren er at den er veldig mangfoldig. Den er utbredt over hele landet, så vi må sørge for at vi fokuserer på å skalere opp, ikke bare London, det kommer til å skje tvers over hele landet.
Vil ansette 25 000 lærlinger
– Og vi har et lærlingprogram på plass. Vi håper å ha 25 000 lærlinger innen, tror jeg, jeg har ikke datoene, men det er en del av strategien vår. Vi trenger 25 000 lærlinger og vi vil støtte finansieringen i utdanningen av disse. Og det kommer til å være helt sentralt.
– Jeg var faktisk nylig hos Rolls-Royce, og de har også et fantastisk lærlingprogram internt, som kommer til å bety enormt mye for utviklingen.
– Programmene er ikke bare for luftfart, men også innen maritim sektor og bilindustrien, og vi kommer alle til å konkurrere. Luftfartssektoren heier på oss i Storbritannia, ikke bare ved å promotere de 25 000 nye lærlingeplassene.
– Dette er gode nyheter og vi vil sørge for at offentligheten forstår at dette er godt betalte, høyt kvalifiserte, «rene» jobber. Jeg vil ha høykompetente ansatte som kan jobbe hvor som helst i landet. Jeg tror statsråden [Jon-Ivar Nygård red. anm] er med meg, at det mest vanskelige er å levere arbeidsstyrken.
Åpningstalen til Nusrat Ghani
Les hele åpningstalen til britisk minister Nusrat Ghani under ZERAC23-konferansen gjengitt i teksten nedenfor, eller se videoinnslag fra konferansen.
– Det er stort å komme tilbake til Norge. Jeg var her sist i 2019, den gang jeg var transport- og sjøfartsminister for å diskutere framtidens mobilitet. Så luftfart fortsetter å være øverst på agendaen min nå, som den gang.
– Så det er fantastisk å høre i dag om framgangen som har blitt gjort i løpet av de siste fire årene. Jeg ønsker å fokusere foredraget mitt i dag rundt et par nøkkelområder. Først vil jeg beskrive hvordan den britiske regjeringen jobber med næringslivet i utviklingen av grønn luftfart.
Internasjonal innsats er avgjørende
– Noen av de fremste innen britisk luftfart deltar på konferansen i dag, virksomheter som skaper betydelige framskritt på dette feltet. Jeg er sikker på at dere vil tilgi meg hvis jeg gir noen av dem en kort omtale seinere.
– For det andre vil jeg snakke om viktigheten av internasjonalt samarbeid for å nå våre grønne luftfartsmål. Det er, fordi, å skape nullutslippsluftfarten, eller ‘net zero aviation’, som er uttrykket som brukes i britiske strategier, bare kan bli et eventyrprosjekt vi gjør sammen.
– Så hvorfor har ‘net zero aviation’ en høy prioritet for oss i Storbritannia? Ganske enkelt, som vi hørte tidligere, fordi vi anerkjenner at situasjonen haster. Med dagens nivåer, risikerer luftfarten å bli en av de største utslippssektorene innen 2050.
Vil redusere utslipp fra luftfarten
– Det er avgjørende at vi bryter lenken mellom flyreiser og stigende globale temperaturer. Den gode nyheten er at vi har transformert luftfarten tidligere. Utviklingen i de første årene med britiske flyreiser i gradvis endring fra første kommersielle flygning til det første jetflyet, British Comet, tok bare tre tiår.
– Det er en imponerende utvikling. Vi må utnytte det samme tempoet til innovasjon og kompetanse på veien mot elektrifisering og nullutslipp.
Bevilger totalt 11,6 milliarder
– Forskning er selvsagt helt avgjørende for å lykkes i dette arbeidet. I fjor kunngjorde vi at regjeringen ville øke finansieringen av Aerospace Technology Institute-programmet som skaper den teknologiske strategiske sektoren og finansierer FoU på dette området med 685 millioner pund over tre år.
– ATIs ‘fly zero’-studie la fram en revolusjonerende visjon for framtidens luftfart der en ny generasjon fly med flytende hydrogen i rutenettverket kan redusere CO2-utslippene til et minimum fra eksissterende flyplasser.
– Regjeringen bevilger også 125 millioner pund sammen med 175 millioner pund fra industrien for å fullfinansiere en rekke prosjekter, utvalgt gjennom et initiativ kalt Future Flight Challenge (FFC), som er godkjent av vårt eget luftfartstilsyn.
17 vellykkede prosjekter
– FFC bidrar til å støtte nye utviklingsprosjekter i Storbritannia med ubemannet avansert luftmobilitet og subregionale elektriske og hydrogenbaserte flysystemer.
– Vi har nylig annonsert 17 vellykkede prosjekter. Sammen vil de dele på 73 millioner pund i finansiering for å utvikle og demonstrere integrerte luftfartssystemer og nye flyteknologier. Og vi støtter forskning i videreutviklingen av flyplasser til å kunne operere hydrogenfly ved å gi 4,2 millioner pund i form av et infrastrukturprosjekt for nullutslipp i luftfarten.
– Vi offentliggjorde finansieringen av prosjektet andre året på rad i mars og stiller operative krav til infrastruktur på flyplasser for å fremme hydrogendrevne flyreiser, og vi vurderer nå ulike alternativer for finansiering av framtidig forskning av tiltak som bidrar til avkarbonisering.
Dobler ambisjoner på hydrogen
– Og vi stopper ikke der. Vi har også doblet våre ambisjoner om kapasiteten til produksjon av hydrogen med lave CO2-utslipp. Vi offentliggjorde en strategi på dette området som angir de viktigste skrittene vi må ta dette tiåret for å nå klimautslippsmålene og skape et vitalt miljø for framtidig oppskalering.
– Jeg er glad for å si at alt dette arbeidet betyr at Storbritannias luftfartsstrategi innen ‘net zero aviation’, og med mine valg av ord, definitivt har take-off.
– Vi ser nye nullutslippsfly tar form, sertifiserte helelektriske skolefly er i bruk og det er en rekke nye flyutviklings- og prosjekter med demonstratorer på gang.
Vil ha raskere utvikling av nye fly
– Neste steg er å akselerere utviklingen av nullutslippsfly, og vi hilser velkommen industriens ambisjoner om å skalere opp teknologien til større kommersielle passasjerfly. Dette er en utvikling som krever internasjonalt samarbeid. Felles handlinger for å redusere utslippene fra luftfarten er helt avgjørende, gitt den tett integrerte globale sektoren.
– Og det er ingen hemmelighet at forholdet mellom Storbritannia og Norge er langvarig og like sterkt i dag som det noen gang har vært. Vi jobber sammen om handel og teknologi, om energi, klima, miljø og vi deler interessen for innovasjon, sikkerhet også. Og selvfølgelig fotball, hvor vi kan beundre ferdighetene til enkelte norske spillere, sier Nusrat Ghani og høster stor latter i salen.
– Norge og Storbritannia er partnere for å bygge en grønn økonomi og støtte den grønne omstillingen, for å lykkes i å nå klimamålene. Vi samarbeider tett med den europeiske sivile luftfarten og våre synspunkter er helt på linje.
– Og jeg er ikke i tvil om at det allerede gode samarbeid bare vil utvikle seg videre, over tid. I likhet med Storbritannia er nordiske land viden kjent for innovasjon og kompetanse, og dette er egenskapene som trengs for å levere på Paris-avtalen og våre mål om å dekarbonisere økonomien vår.
Storbritannia tar en ledende rolle
– Mer generelt er den britiske regjeringen fullt ut forpliktet til global handling gjennom internasjonale prosesser. Det er derfor vi tar en ledende rolle i arbeidet i den internasjonale sivile luftfartsorganisasjonen for å utvikle og implementere miljøpolitikk, tiltak og standarder for internasjonal luftfart.
– Utredninger hos ICAO viser at bærekraftig flydrivstoff vil bli det største bidraget for å oppnå netto nullutslipp innen 2050. Vi prioriterer derfor å utvikle og skape enighet om internasjonale tiltak, mål og politikk for å støtte utvikling, produksjon og selvfølgelig distribusjon.
– Den tredje ICAO-konferansen om alternative flydrivstoff i november vil slik sett være en viktig mulighet for oss.
Islander med hydrogen
– Til slutt vil jeg si noen ord om de britiske tilstedeværende her på ZERAC23-konferansen. Vi har Highlands and Islands Airport & Transport Scotland på plass. De deler mange av de samme geografiske utfordringene og mulighetene som Norge.
– Vi har også Cranfield Aerospace, som mange av dere allerede kjenner. Jeg er sikker på at de mer enn gjerne vil fortelle dere om deres progressive utvikling av nullutslipps- og hydrogendrevne fly.
– I den første fasen av prosjektet konverterer de en britisk 9-seter Norman Islander med framdrift basert på flytende hydrogen via brenselcelle og elektrisk motor.
Rolls-Royce i samarbeid med Widerøe ZERO
– Og ikke minst Rolls-Royce, som jeg i de siste årene har jobbet tett med, som sammen med Widerøe ZERO har fått tilskudd [Pilot-T fra Forskningsrådet red. anm] til et prosjekt for å se nærmere på nullutslipp i norsk luftfart.
– Jeg vet at det vil være stor fokus på å investere i konkurransedyktig utslippsfri transport med hydrogen som ny energibærer, og vi kommer til å høre fra dem om ‘net zero’-utfordringene.
– Ta gjerne kontakt med våre britiske delegater. Jeg er sikker på at de tar godt imot en samtale. Jeg følger også veldig godt med på Norges sterke framgang på dette viktige feltet, og hvem vet, kanskje ved mitt neste besøk vil jeg kunne oppleve å være passasjer i en av de nye nullutslippsrutene.
Flere artikler om
Innovasjon
...
