andag 17. januar landet de fire siste operative F-16 Viper med bravur på Kjeller.
De fire kampflyene kom parvis fra Bodø, først 678 og 664, etterfulgt av 668 og til slutt 659 som før landing avsluttet med en vertikal roll opp mot 6000 fot over flyplassen.
KAMS (Kongsberg Aviation Maintenance Services) har fått tildelt oppgaven med å klargjøring av kampflyene som etter planen vil pågå fram til 2025. 12 av flyene er solgt til Draken International i Texas, mens 32 andre skal overtas av luftforsvaret i Romania.
Første F-16 landet på Kjeller 31. august 1981. Trond moltzau leverte 272 til LFK for modifikasjon og sjef LFK generalmajor og jagerpilot fra 2. verdenskrig Svein Heglund tok imot.
Like lenge som kampflyene har vært i tjeneste, har tungt vedlikehold og oppgraderinger vært gjennomført hos LHK, AIM Norway og nå KAMS på Kjeller.
Etter hvert vedlikehold eller oppgradering er det testpilotene hos Luftkapasiteter ved Forsvarsmateriell (FMA) på Kjeller som klargjør flyene før operativ tjeneste.
Les hva som kreves av en «Experimental Testpilot» i Luftforsvaret og hva som inngår i en testtur fra Kjeller, skrevet av tidligere testpilot på Kjeller Eskil Amdal:
«Utdanningen til testflyger i Luftforsvaret eller nærmere bestemt Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) skjer først og fremst i USA. Med meget gode flygeferdigheter, en over gjennomsnittlig interesse for tekniske aspekter ved flyging, fordypning innenfor matematikk og fysikk fra videregående eller universitet samt over 1000 timer etter flygeskole, blir en kandidat ca hvert tredje år tatt ut til spesialutdanning ved en av verdens tre mest anerkjente, militære testflygerskoler; US NAVAL TEST PILOT SCHOOL, US AIR FORCE TEST PILOT SCHOOL og EMPIRE TEST PILOT SCHOOL. Spesialutdanningen består av 18 timersdager i ca 14 måneder med 20-30 eksamener på ingeniørnivå, 25 tekniske rapporter opp mot 150 sider, 100 flytimer på over 25 flytyper og helikoptre, og har en prislapp på rundt 2 millioner dollar pr elev.
I dag er det sju testflygere ved FLO/ Kjeller som testflyr Luftforsvarets fly og helikopter. Samtlige har tjenestegjort ved operasjonelle skvadroner i mange år før de havnet på Kjeller. Enkelte av testflygerne har vært i tjeneste ved Kjeller i over 15 år og har opparbeidet seg en solid erfaring innen testflyging.
Hva gjør en testflyger i Forsvaret?
Prøveflygerkontoret i FLO jobber tett sammen med ingeniører og andre spesialister innen flysystemer som for eksempel struktur, avionikk og motor. Sammen har vi ansvaret for å vurdere og opprettholde luftdyktigheten til Luftforsvarets fly og helikopter. Dette er en kontinuerlig prosess med mange prosedyrer fastlagt i henhold til grader av vedlikehold, modifikasjoner og sertifiseringer.
Et eksempel er F-16 som testflys fra Kjeller. Generelt sett har disse vært inne til store modifikasjoner, både strukturelt og avionikkmessig. Flyene har bokstavelig talt vært i småbiter og ikke flydd på mellom 4-5 mnd og opptil to år. Etter mange tester på bakken er flyet klart for å testflys, en såkalt Functional Check Flight (FCF) eller Acceptance Check Flight.
Eksperimentell og utviklende testing (DT) foregår i mindre grad. Det vil si testing som påfølger strukturelle forandringer på flyet/ helikopteret som vil ha innvirkning på hvordan maskinen vil oppføre seg i luften. Dette kan for eksempel være å fly med nye bomber eller missiler, endrede kontrollflater, nye motorer eller software oppdateringer i flight control computere. Det meste av denne type testing foregår hos fabrikant eller hos US Navy eller USAF testsentra, hvor de har et helt annet teknisk støtteapparat. Ofte er det hundretalls av parameter som monitoreres live med downlink fra flyet til en kontrollsal for å kunne følge med på om flymaskinen oppfører seg som forventet i henhold til modeller, teorier og CFD- (Computational Fluid Dynamics) dataprogrammer. Testflygerutdanningen er forøvrig den samme og det er klassekamerater av norske testflygere som testflyr blant annet F-35 i dag på NAS Patuxent River, MD.
F-16 FCF fra Kjeller
En testtur fra Kjeller utarter seg typisk slik; Etter grundige ut og innvendige bakketester ved hjelp av Flyklargjøring på Kjeller blir taxisjekker utført underveis til terskel rullebane 30. Bane 30 brukes alltid på grunn av at bremsewire kun finnes i enden av bane 30. Storgata stenges slik at hverken biler eller personell skal bli blåst over ende eller svidd på grunn av temperaturen av etterbrenneren. I og med at vi får en egen IFR klarering av Oslo kontroll med en vertikal takeoff i retning Gardermoen og initiell klarering til FL200, kan det ofte ta litt tid før denne går i orden. Hvis rullebane 01 er i bruk på OSL er det straks vanskeligere, og selv om vi stiger fort skal det jo være plass til å passere mellom to fly på finalen til Gardermoen.
Etter å ha tent full etterbrenner på takeoff er en i lufta etter 8-900 fot og 140 kts. Ca 100 000 HK gjør sitt til at en har i underkant av 400 kts (ca 750km/t) i enden av stripa. Da er det vanskelig å ikke glise bredere enn oksygenmaska! Herfra er det snakk om å bygge potensiell energi i tillegg til farten og en 4-5g pull til 70-90 grader nose-high må til for å unngå å bryte lydmuren (og dermed sprenge alle rutene på Audi-verkstedet og Olavsgaard!). Selv med en slik nesestilling akselererer F-16 ytterligere. Nå ligger Gardermoen på heading 010 og ved ca 2500 fot har en nok energi til å gli inn til en nødlanding hvis motoren skulle stoppe. Takeoff prosedyren har altså en hensikt, F-16 har kun en stk motor.
Hele første delen av denne testflygingen dreier seg om å teste motoren til grensene og frem til at den har passert alle sjekkpunkter flyr vi alltid i en kombinasjon av høyde og avstand fra OSL slik at vi kan gli ned å nødlande. F-16 kan gli omtrent en nautisk mil per tusen fot.
Siste motorsjekken er i FL400 med en minimumsfart på 1.4 Mach. Deretter er de stort sett flight-control computeren som skal testes til det ytterste med hensyn på maks akselerasjon (9g) og Angle of Attack i flere flight-modes. I tillegg skal radioer, ILS, transponder osv testes for funksjonalitet.
Etter turen gjenstår litt papirarbeid samt at en må bruke et par timer på å lufte ut adrenalinet…»