Roald Amundsen fra sydpol til nordpol – lykkes etter flyleksjoner på Kjeller

oald Amundsen er eventyreren som etter ferden til Sydpolen tok flyleksjoner på Kjeller for sin store drøm: Førstemann til Nordpolen.

I 1910 seilte han med polarskipet Fram til Antarktis, og startet ekspedisjonen mot Sydpolen. 14. desember 1911 kom de fram til polpunktet, fem uker før konkurrenten Robert F. Scott.

Etter en foredragsturné i USA startet Roald Amundsen med flytimer på Kjeller i 1913–14 som Norges første flyelev sammen med instruktøren Einar Sem-Jacobsen.

14 år, fire måneder og 28 dager etter å ha plantet det norske flagget på Sydpolen, kunne crewet i luftskipet Norge natt til 12. mai 1926 kaste ned et norsk, amerikansk og italiensk flagg over Nordpolen.

Polarforskeren Roald Amundsen og marineoffiseren Oscar Wisting ble de to første som nådde først til både Sydpolen og Nordpolen.

En barndomsdrøm ble til virkelighet for den verdenskjente polarforskeren, takket være grundig planlegging, stort vågemot og evnen til å ta i bruk ny kunnskap og teknologi.

En barndomsdrøm ble til virkelighet for den verdenskjente polarforskeren, takket være grundig planlegging, stort vågemot og evnen til å ta i bruk ny kunnskap og teknologi. Flygningene på Kjeller inspirerte mange av våre store flypionerer som Bernt Balchen og Thor Solberg med flere.

«Roald Amundsen var en kunnskapsrik­ og eventyrlysten mann som sprengte grenser. Dagens skoleelever trenger disse egenskapene­ for å kunne lykkes i framtidens samfunn», sier lærere ved Kjeller skole og kunnskapssenter.

Som en av de første flyentusiaster i Norge, har kaptein Einar Sem-Jacobsen en stor del av æren for oppstarten av luftfarten i Norge, med Kjeller som landets eneste landflyplass i de første tiårene.

Etter aeronautiske diplomingeniørstudier i Parisi 1910–11 tok Einar Sem-Jacobsen og Norsk Luftseiladsforening (forløperen til Norges Luftsportforbund) initiativ til en landsinnsamling 22. mai 1912 for innkjøp av Maurice Farman MF.7 Longhorn, de to første flymaskinene til Hærens flyvevesen.

Ikke alle vet at Hærens flyvevesen kom i gang i 1912–1913 i privat­ regi, godt hjulpet av Norsk Luftseiladsforening, i oppstarten av det som i dag utgjør forsvarsgrenen­ Luftforsvaret og norsk luftmakt. 

I 1909 avviste Stortinget to forslag­ til bevilgninger for studier av flyve­teknikk, trening av piloter, investeringer og drift av norsk militær flygning.

Oppstarten av Luftforsvaret i de første årene skjedde dermed i privat regi. Kjeller ble i 1912 arnestedet for norsk luftfart og luftmakt, med sterk støtte fra ildsjeler i Norsk Luftseiladsforening.

Flyplassen har etter 2. verdenskrig også vært opphav til et av Europas største flymiljøer side-om-side med et av landets mest resultatsterke teknologi-, forsknings og innovasjonsmiljøer.